Hvor godt virker egentlig medisinene vi bruker?

Resultatene fra kliniske studier har stor innvirkning når helsemyndighetene skal lage anbefalinger eller godkjenne nye legemidler, og når legene velger hva de skriver ut.

Men slike studier krever mye tid og penger.

En stor klinisk studie koster gjennomsnittlig 35 millioner dollar – altså nærmere 400 millioner kroner, ifølge en undersøkelse fra 2018. 

I mange tilfeller er det bare industrien selv som har finansielle muskler til å gjennomføre slike undersøkelser.

Det betyr altså at legemiddelstudier ofte er betalt av noen med en sterk økonomisk interesse i at utfallet skal bli godt.

Kan det påvirke resultatene?

Dette har Tamar Oostrom fra Ohio State University undersøkt.

Antidepressiver og antipsykotiske medisiner

Oostrom har tatt for seg randomiserte, kontrollerte studier av til sammen 30 antidepressiver og antipsykotiske legemidler. Hun har sett på både studier som sammenligner medisinene med placebo og undersøkelser som setter to legemidler opp mot hverandre.

Noen av studiene var betalt av produsenten av medisinen som ble undersøkt. I andre tilfeller stod det offentlige eller andre for finansieringen.

Oostrom sammenlignet studier med likt oppsett, men ulik finansiering. Her er et eksempel:

Efexor

Antidepressivet Efexor ble lansert i 1993. I de 15 årene som gikk etterpå, ble det gjort mange randomiserte kontrollerte studier som sammenligner virkningen av Efexor med den kjente medisinen Prozac.

De fleste av disse studiene var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, selskapet som produserer Efexor. Men det fantes også studier som andre stod bak.

Kom de til samme konklusjon?

Nei, faktisk ikke.

Hele 12 av de 14 studiene som bare var finansiert av Wyeth Pharmaceuticals, konkluderte med at Efexor virket bedre enn Prozac.

Men studiene som andre stod bak, viste ikke samme bilde. Bare én av de tre undersøkelsene kom ut i Efexors favør.

– Ikke overraskende

Etter mange slike sammenligninger, kom Oostrom til at studiene mye oftere ga positive resultater og større effekter når produsenten selv stod for finansieringen.

– Dette er interessant, men resultatet er dessverre ikke overraskende, ifølge Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam. De ga tidligere i år ut en rapport som viste at resultater fra medisinsk forskning ofte ikke blir publisert. 

– Dette er forskningens store problem: Når incentivene og egeninteresser trekker i en annen retning enn god forskning, så får vi slike tendenser, skriver Hesselberg i en epost til forskning.no.

Stor innvirkning på resultatet

Forskjellen mellom studier med ulik finansiering var betydelig, ifølge Oostrom.

– Jeg ble ikke overrasket over at jeg fant en effekt. Men jeg ble overrasket over hvor stor den var, sier hun i en nyhetsmelding fra Ohio State University. 

I et eksempel der medisinen Paroxetin ble sammenlignet med placebo, forsvant nesten hele virkningen av legemidlet når man utelukket studiene med produsentfinansiering.

Produsentsponsede studier viste i gjennomsnitt at legemidlet var 50 prosent mer effektivt enn studier med annen finansiering. Det var også 73 prosent større sannsynlighet for at det sponsede legemidlet var det mest effektive i utprøvingen, skriver forskeren.

Men hvorfor er det slik? Ble studiene for eksempel satt opp på en måte som favoriserte et positivt resultat?

Oostrom gjorde videre analyser for å finne svar på dette.

Blir liggende i skuffen

Resultatene viste at forskjeller i studiens design faktisk så ut til å ha liten betydning. Derimot kunne nesten hele forskjellen mellom de produsentfinansierte studiene og de andre forklares av såkalt skjevpublisering.

Det er et kjent problem at resultatene av vitenskapelige studier ikke alltid offentliggjøres. Noen blir i stedet bare blir liggende i forskernes skuffer. Ofte er det nettopp de nedslående resultatene som havner der. Dette kan du lese mer om i denne saken. Under temaet Forskningen du ikke får se finner du mange saker om problemene rundt skjevpublisering 

Oostrom lette fram data fra slike upubliserte kliniske studier. Da hun tok med disse resultatene i regnestykket, forsvant forskjellen mellom studier med ulik finansiering.

Kanskje er det slik at produsentfinansierte studier med negative resultater oftere ikke publiseres. Det er imidlertid vanskelig å si noe helt sikkert om årsakene til forskjellene. Denne studien kan ikke utelukke at de er forårsaket av andre faktorer.

Enormt problem

Hesselberg fra Stiftelsen Dam mener uansett at skjevpublisering og selektiv rapportering er et enormt problem innen forskningen.

– Det skjer ikke bare som et resultat av at næringsinteresser kommer på kollisjonskurs med god forskning, men også når forskningsinstitusjoner og enkeltforskere har egeninteresser som trekker i en annen retning.

Hesselberg tror det er helt naturlig at det blir slik.

– Det handler ikke så ofte om juks, men mer om at man må ta tusenvis av små valg i ethvert forskningsprosjekt. Dersom man har en tendens til å ta valg som går i ens egen favør, så kan sluttresultatet bli veldig skjevt.

– Burde ikke være lov

Oostrom mener slike mekanismer kan ha gjort at medisinene vi bruker i dag, er godkjent og anbefalt på et skjevt kunnskapsgrunnlag.

Hun mener det må bli strengere krav om såkalt forhåndsregistrering – altså at forskere må registrere studien før de starter. Da blir det vanskeligere å legge den vekk hvis resultatene skulle bli skuffende.

Men slike krav har eksistert i mange år. Hesselberg tror ikke dette er nok. 

– Det er ting som tyder på at problemet er litt på bedringens vei, men vi i Stiftelsen Dam synes det går altfor sakte, skriver han til forskning.no.

Når stiftelsen deler ut forskningsmidler, stiller den strenge krav om deling av resultater og data. Men Hesselberg mener myndighetene bør kommer mer på banen.

– Det burde ikke være lov eller mulig å la resultater fra kliniske studier bli liggende i skuffen eller selektivt rapportere deler av resultatene. Storbritannia tar grep. Der vil de kreve at alle institusjoner må publisere sine tidligere resultater dersom de skal kunne søke om nye forskningsmidler.

Referanse:

T. Oostrom, Funding of Clinical Trials and Reported Drug Efficacy, Journal of Political Economy, oktober 2024. 

LES OGSÅ

Det har blitt 50 prosent mer forskning på sju år. Drukner de viktige funnene?

Studier med 12.000 pasienter ble ikke publisert: Ingen sjekker om forskerne gjør jobben sin

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev