Det er ti år siden historien begynte: En legemiddelgigant ville vite mer om et kommende kontrastmiddel for leverundersøkelser med magnetisk resonans (MR). NTNU-forskere samarbeidet med forskere ved Linköpings universitet om dette.

Hovedingrediensen i det nye kontrastmiddelet var substansen mangafodipir som inneholder spormetallet mangan. Og det kan mer enn å sørge for gode MR-bilder, har det vist seg.

Mangafodipir fungerer nemlig som en ny type antioksidant som kan trenge inn i friske celler og øke beskyttelsen mot cellegift og sykdom. Samtidig kan mangafodipir trenge inn i kreftceller og lage et signal som setter i gang disse cellenes program for selvmord.

- Det er som på cowboyfilm, sier professor Per Jynge ved NTNU’s Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. - De gode overlever, og de onde dør.

Intravenøst

- Alle kontrastmidler for MR må inneholde et magnetiserbart metall. Vårt kontrastmiddel inneholder mangan. Det ble et lykketreff, sier Jynges kollega, førsteamanuensis Heidi Brurok.

- Allerede på 1990-tallet fant vi ut at mangafodipir er med på å beskytte hjerteceller ved infarkt. Nå vet vi enda mer om hvordan stoffet virker inni cellene. At det samtidig virker mot kreft, var en uventet bonus.

Professor Jynge advarer imidlertid mot å springe til nærmeste helsekostbutikk for å skaffe seg mangan:

- Egenterapi er uaktuelt, og alle metaller er giftige i en viss mengde. Vi snakker om en spesiallaget substans som gis intravenøst sammen med cellegifter, presiserer han.

Etterligner kroppens forsvar

Mangafodipir etterligner et forsvarsenzym i kroppen. Dette enzymet heter superoksyd dismutase (SOD). Det beskytter alle celler i kroppen mot skade fra oksygenradikaler, og regulerer cellenes produksjon av viktige signalsubstanser.

- I normale celler vil høy SOD-aktivitet fremme overlevelse. I celler som har lett for å vokse, slik som kreftceller, vil høy SOD-aktivitet derimot fremme celledød. På denne måte kan en SOD-etterlikner som mangafodipir beskytte normale celler under cellegiftbehandling, mens kreftcellene bukker under. Dette er en dobbelt gunstig terapieffekt, forklarer Jynge.

Kan snart prøves ut

Veien fra oppdagelse til legemiddel tar vanligvis mange år. Først må et stoff prøves ut vel og lenge i laboratoriet. Så kommer turen til utprøving på mennesker. Men kontrastmiddelet Teslascan har vært i bruk i ti år.

- Vi vet hvordan mennesker reagerer på det. Stoffet har ikke alvorlige bivirkninger. Det er like før vi kan prøve ut dette som kreftmedisin, sier Heidi Brurok.

Utenlandsk forskning har bekreftet den norsk-svenske. En lederartikkel i februarutgaven av Journal of the National Cancer Institute i USA påpeker at tida nå er kommet for å sette i gang klinisk utprøving der mangafodipir brukes sammen med cellegift i behandling av kreft.

Lederen for NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, professor Stein Kaasa, synes de nye funnene virker både lovende og interessante. Han understreker likevel at det er lang vei å gå før vi vet om dette kan brukes i vanlig pasientbehandlning.

- Det nye St. Olavs Hospital får en egen forskningssengepost. Den er ment for denne typen forskning, så dette kan vi finne ut av i Trondheim. Jeg er positiv, men avventende, sier Stein Kaasa.

Kjenn din fiende

- Vår visjon er at den nye kunnskapen om forskjellige cellers egenevne til å overleve, vil gjøre kreftbehandlingen både skånsom og effektiv. Vi forventer også at pasienter med hjerteinfarkt vil klare seg bedre. Vi tenker oss mange anvendelser av oppdagelsene. Vi har fått mer kunnskap om fienden og kan bruke den mot ham, avslutter professor Per Jynge.