- Nikkelallergi gir vanligvis hudproblemer, og det er ingen grunn til å tro at nikkel i blodet er giftig. Funnet viser likevel hvor viktig det er å overvåke og forske på mulige bieffekter av medisinsk utstyr, sier professor i odontologi, Nils Roar Gjerdet.

Vanskelig å finne kilden

Det er odontologene som har lengst erfaring med testing av biomaterialer, og Gjerdet leder en tverrfaglig forskergruppe som tester og overvåker bruken av ortopediske biomaterialer som metallplater eller andre kirurgiske reservedeler.

Det var i forbindelse med dette prosjektet at det ble tatt blodprøver av hoftebruddspasienter som viste merkelig høye nikkelverdier. Funnene ble nylig presentert i et skandinavisk fagtidsskrift og er nå tilgjengelig på Pubmed.

Nikkelkonsentrasjonen hos de 30 pasientene som ble testet var i gjennomsnitt 4.6 mikrogram/l, hvor den høyeste ble målt til 19,5 mikrogram/l. Til sammenligning var en referansegruppe ti til femti ganger lavere i gjennomsnitt.

Forskerne fant fort ut at dette ikke kunne stamme fra selve blodprøvetakingen, og rutinene ble grundig gjennomgått for å finne kilden. Overraskelsen var stor da det viste seg at nikkelforurensingen kom fra kateteret som blir brukt for å gi intravenøs næring til pasientene mens de venter på operasjon. Inni kateteret var det nemlig en liten nikkelbelagt trakt.

Vet lite om nanoteknologiske produkt

- Denne typen kateter har vært standard ved Haukland universitetssykehus i over seks år og jeg kan tenke meg at det kan brukes hundrevis av slike daglig. Sykehuset har nå skiftet til en annen produsent, sier Gjerdet og roser sine kolleger i forskningsgruppen, professor Anders Mølster, forskningssykepleier Karin Bell og forsker Paul Johan Høl.

Høl skrev blant annet en doktoravhandling ved UiB om sporelement i personer med amalgamfyllinger.

Forskergruppen “Ortopediske biomaterialer” er unik i norsk sammenheng og dette miljøet vil nå prøve å opprette en forskerskole innen feltet. Ikke minst er det viktig å teste fremtidens biomaterialer, mener Gjerdet.

- Nanoteknologien byr på store muligheter ikke minst når det gjelder utviklingen av reservedeler til kroppen. Det er imidlertid ikke gitt at nanoteknolgiske produkt er farefrie, så det er all grunn til å utvikle større kompetanse på dette feltet.

- Bare tenk på amalgamdebatten. Vi mente jo at amalgam var helt problemfritt, sier professor Gjerdet, som vil være å treffe under Forskningsdagene i Bergen.

Lørdag 24. september holder han foredrag om kunstige kroppsdeler med undertittelen “Fra jernvare til nanoteknologi”.