Mengden av tre proteiner kan vise hvilke prostatakreftpasienter som har størst risiko for tilbakefall og dermed må få ekstra behandling. I tillegg kan de selv være et nytt behandlingsmål.
Flere norske enn amerikanske menn er impotente etter prostatakirurgi, men ny studie har nå undersøkt ståa også før behandling. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Movember
I november er mannens helse, og spesielt prostatakreft, i søkelyset. Mange menn lar barten gro for å skape oppmerksomhet om menns helse og prostatakreft.
Som en uavhengig og global veldedig organisasjon har Movember en visjon om å ha varig innvirkning på bevisstheten rundt menns helse.
I Norge er Kreftforeningen medarrangør av Movember.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen og den nest vanligste dødsårsaken blant menn i Europa og USA. Dessverre kjenner vi fremdeles ikke til alle detaljer i hvordan prostatakreft utvikler seg.
Men én ting vi vet er at prostatakreft er avhengig av testosteron, som er det dominerende kjønnshormonet hos menn.
Professor Fahri Saatcioglu ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo (UiO), har studert prostatakreft på cellulært og molekylært nivå i over 15 år og enda lenger har han vært interessert i hvordan hormoner påvirker cellene i kroppen vår.
- Da det viste seg at testosteron har en viktig rolle i prostatakreft ble jeg fort dypt involvert i dette feltet, sier Saatcioglu.
Ulik behandling av den enkelte pasient
Avhengig av prostatakrefttype gis det forskjellige former for behandling med ulike resultater. For prostatakreft uten spredning er kirurgisk fjerning av prostata eller strålebehandling førstevalget. Der er behandlingsresponsen veldig god.
Til prostatakreftpasienter med spredning velger man hormonbehandling. Responsen på terapien er som oftest god, iallfall til å begynne med. For de fleste pasientene kommer kreften dessverre tilbake etter to til tre år.
Og denne gangen er den gjerne motstandsdyktig mot hormonbehandling. Slik prostatakreft kaller vi for CRPC, fra engelsk “castration resistant prostate cancer”.
Det er altså viktig å vite hvem som har risiko for tilbakefall og hvem som ikke har det.
- På denne måten kan vi unngå overbehandling av de pasientene som har lav risiko for tilbakefall og maksimalisere behandlingen til de som virkelig trenger det, påpeker Saatcioglu.
De tre musketerer
Tre proteiner som kan bidra til å peke ut pasientene med størst risiko for tilbakefall, ble påvist som resultat av en omfattende studie utført av Saatcioglus forskningsgruppe.
- Vi påviste først at proteinene var hormonregulerte og at to av dem også var svært spesifikke for prostata, sier Saatcioglu.
Deres betydning for prostatakreft fremgår nemlig tydelig av resultater fra hormonbehandling. Mengden av proteinene sank etter behandlingen, men økte igjen ved tilbakefall av sykdommen.
- Da vi fant ut at de var viktige for veksten av prostatakreftcellene og samtidig viste betydelig økt uttrykk her sammenlignet med normal prostata, innså vi at de kunne tjene som potensielle markører eller terapeutiske mål, legger han til.
Én for alle og alle mot prostatakreft
Annonse
Professor Saatcioglu forklarer at proteinene KLK4, STAMP1 og STAMP2 sammen regulerer de mest sentrale signalveiene vi vet om i forbindelse med prostatakreft.
Alle de tre proteinene fungerer som en type budbringere. KLK4 bærer signaler mellom prostatacellene og oppfordrer dem til å dele seg og vokse. STAMP1 og STAMP2 bærer informasjon mellom ulike deler av cellene og gjør dem ufølsomme for andre interne signaler om at cellen er skadd og bør begå selvmord.
Det er denne cellulære selvmordsmekanismen som sørger for at vi vanligvis får reparert eller erstattet skadede celler i kroppen vår. Bortfallet av den er ofte en av hovedmekanismene for utvikling av kreft som kjennetegnes av ukontrollert cellevekst.
- Å studere de tre proteinene kan på den ene siden gi oss mer informasjon om hvordan prostatakreftceller vokser og overlever. På den annen side har vi, ved å forstyrre deres funksjon, en mulighet for å hemme veksten av svulsten, påpeker Saatcioglu.
De tre proteinene er i større grad til stede i kreftceller enn de er i normale celler. Dette betyr at man kan bruke dem for å påvise aggressiv kreft. Jo flere proteiner, jo flere kreftceller, og jo mer avanserte er svulstene.
- Siden hver av dem påvirker ulike aspekter av signalveier i prostatakreft på sin egen måte, tror vi at ny terapi bør rettes mot alle tre. Det er også mulig at ved å hemme de tre proteinene så vil effektiviteten av andre behandlinger øke, forklarer Saatcioglu.
Utvikling av ny medisin
Behandling rettet mot disse tre proteinene er imidlertid ikke enkel å utvikle siden alle tre er involverte i en rekke prosesser av betydning for funksjonaliteten til normale celler også. Saatcioglu og gruppen hans prøvde derfor en ny tilnærming til behandlingen.
- Kanskje det mest spennende i våre funn så langt er at vi har utviklet en metode for å redusere uttrykket av to av disse proteinene i to uavhengige musemodeller av human prostatakreft.
- Etter noen uker viser behandlede svulster tilbakegang, og i noen tilfeller forsvinner de helt, mens kontrollsvulster fortsetter å vokse, sier Saatcioglu.
Før resultatene eventuelt kan utnyttes klinisk må den nye metoden testes på materiale fra pasienter. Forskere ved UiO bestemte seg for å bruke en relativt ny teknologi som gjør det mulig å dyrke pasientens vev i laboratoriet.
Annonse
Om resultatene skulle bli like positive som i forsøkene på mus, blir klinisk utprøving neste steg.
