Tykk- og endetarmskreft deles inn i fire stadier for å beskrive hvor langt fremskreden sykdommen er.

Post.doc. Trude Ågesen og kolleger ved Senter for kreftbiomedisin (CCB) har jobbet med å kartlegge genene i kreftsvulster hos pasienter i mellomstadiet, de som har stadie II.

I dag blir disse pasientene behandlet med kirurgi, og kun de med høy risiko for tilbakefall får cellegift.

På tross av dette vil om lag 20 prosent av pasientene få tilbakefall av sykdommen. Men hvilke pasienter har størst risiko?

– Vi har kommet frem til en 13-genssignatur og studien ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet GUT, forteller hun.

– Gjennom genuttrykkssignaturer forsøker vi å identifisere hvem som vil få tilbakefall ved å benytte en kombinasjon av gener. Lykkes vi, vil vi kanskje kunne tilby disse pasientene et bedre og mer skreddersydd behandlingstilbud, nettopp for å forhindre at kreften vender tilbake, sier Ågesen.

De dårlige kortene

– Vi antar at mellom 20 og 30 prosent av de som blir rammet av tykk- og endetarmskreft er genetisk predisponerte for sykdommen, forklarer forskeren.

Hun har nylig avsluttet sitt doktorgradsarbeid – et arbeid som kan gi ny innsikt i hvorfor noen rammes av tykk- og endetarmskreft i ung alder.

I Norge er det 3600 nye tilfeller av sykdommen hvert eneste år. 60 prosent av pasientene er i live fem år etter de fikk diagnosen. Håpet er å kunne gjøre sitt for dem som ikke er fullt så heldige.

Det gjelder å identifisere personene som har fått utdelt de dårlige kortene.

Hvem er syndebukkene?

Det er den eldre garde som får tykk- og endetarmskreft – i all hovedsak. Får du sykdommen før du har fylt 50 år, er den lave alderen en av flere ting som tyder på at du er genetisk disponert for å bli rammet.

I under fem prosent av tilfellene kjenner forskerne den genetiske årsaken til en betydelig økt risiko for å utvikle tykk- og endetarmskreft. I resten av tilfellene er årsaken ukjent. Hvem er kroppens utro tjenerne som åpner opp døren for kreften?

Ågesen og kolleger har sammenlignet to pasientgrupper med tilsynelatende like svulster, men med 20 års aldersforskjell ved sykdomsdebut.

Siden et tidlig utbrudd av tykktarmskreft sannsynligvis skyldes en genetisk predisponering, har Ågesen med kolleger forsøkt å finne de genetiske syndebukkene.

Den genetiske gåten

Genuttrykksanalyser måler aktiviteten til tusenvis av gener samtidig. Dermed kan forskerne få et godt overblikk over tilstanden i kreftcellene.

– Generelt er genprofilene til de to gruppene like, men vi ser noen spesifikke avvik utelukkende i svulstene hos de unge pasientene, forteller Ågesen.

I tillegg til å identifisere disse områdene, har forskerne studert hvilke gener i de aktuelle områdene som er forskjellig uttrykt i forhold til hva de er i gruppen av eldre pasienter. Målet har vært å finne såkalte kandidatgener – gener som kan disponere for sykdom.

I studien identifiserte Ågesen og kolleger flere slike kandiatgener. Dette er gener forskerne ønsker å jobbe videre med, i håp om å finne et svar.

– Økt uttrykk av et gen eller fravær av et gens uttrykk, endrer reguleringsmekanismene i cellene. Får du disse endringene i ung alder kan det kanskje trigge en tidlig kreftutvikling, men det er noe vi må se nærmere på, presiserer Ågesen.

En kombinasjon av gener

Det er ikke sikkert det er kun én genetisk endring som fører til kreft hos de pasientene Ågesen studerer nå. Det kan også være en kombinasjon av flere predisponerende endringer som til sammen gir økt risiko for å utvikle kreft.

Det handler om å komme kreften i forkjøpet. Finner de syndebukken, kan kreften kanskje sparkes ut før den kommer seg innenfor døren.

– Finner vi genene vi jakter på, kan vi fange opp pasientene som er i faresonen langt tidligere enn vi kan i dag, sier Ågesen.

Det betyr i neste runde hyppigere screening, tettere oppfølgning – og sannsynligvis økt overlevelse.

Ågesen skal nå arbeide videre i professor Ragnhild A. Lothes forskergruppe ved avdeling for kreftforebygging. Hun vil i samarbeid med kreftleger ved Oslo universitetssykehus også studere om pasienter med antatt dårlig prognose vil ha effekt av cellegift.