Bakgrunn: Influensa - en mester i metamorfose

Influensaviruset er ekspert på å lure menneskenes immunsystem. Det forandrer seg hele tiden, så vi blir syke år etter år. Noen ganger oppstår en virusvariant som nesten ingen er immune mot.

Published

Resultatet kan bli alvorlig eller katastrofalt, avhengig av smittestoffets evne til å fremkalle sykdom. Mange land arbeider med egne beredskapsplaner for den dagen et slikt virus dukker opp for fullt på nytt.

Norge har hatt en slik plan siden 2001.

Influensavirus fremkaller en meget smittsom, akutt infeksjonssykdom som overføres ved dråpe- og kontaktsmitte. Sykdommen opptrer ofte i epidemier som kan bre seg over hele verden.

- Alle er farlige

- Alle influensavirus er aggressive og farlige virus, men det som gjør at sykdommen som regel ikke blir alvorlig, er at vi har et potent immunforsvar som stopper den, sier influensaekspert Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet.

- Dette fikk vi klart demonstrert det siste året, da vi så store influensautbrudd med høy dødelighet blant underernærte mennesker på Madagaskar og i Kongo. Viruset var praktisk talt det samme som har vært her de senere åra, fortsetter Hungnes.

Blir du syk får du gjerne feber, hodepine, hoste, snue, og du kjenner deg trett. Det kan komme komplikasjoner i form av lungebetennelse og betennelse i mellomøre og bihuler. Den akutte lungebetennelsen er særlig alvorlig.

- I et gjennomsnittsår dør kanskje rundt 1 000 personer i Norge som ikke ville dødd dersom de ikke hadde fått influensa. Det er gjerne gamle, noen få er barn, og de fleste har en eller annen sykdomstilstand i utgangspunktet som forverres, sier Hungnes.

Immunsystemet må kjenne igjen viruset

Kroppens mulighet til å angripe et virus ligger for en stor del i muligheten til å kjenne igjen strukturer på utsiden av viruset. Lager kroppen antistoffer som kjenner igjen viruset, vil det gjøre deg immun.

For influensavirus er det to proteiner, hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA), som bestemmer hvordan viruset ser ut utenpå. I alt har man funnet 15 undertyper av HA, og ni undertyper av NA.

De fleste undertypene finnes i naturen hos forskjellige slags fugl og til en viss grad pattedyr; hos mennesker har vi de siste hundre åra bare sett tre HA- og to NA-subtyper. Selv innenfor en subtype kan variasjonen være stor.

Undertypene er så ulike at antistoffer som kjenner igjen én variant overhodet ikke klarer å kjenne igjen en annen. Kombinasjonen av HA og NA hos viruset avgjør om kroppen er rakst forberedt på å ta rotta på sykdomssprederen.

Alvorlige epidemier

Virusene har en innfløkt økologi som sørger for at de med noen tiårs mellomrom dukker opp som svære globale epidemier, hvor et nytt virus som få har immunitet mot brer seg i store deler av befolkningen på kort tid.

Bare i det forrige århundre dukket det opp slike virus ved tre-fire anledninger: Spanskesyken i 1918, Asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968, og Russerinfluensaen i 1977.

Dette var alvorlige influensaepidemier som tok mange liv. Spanskesyken rammet halvparten av Norges befolkning og drepte 15 000. På verdensbasis døde mellom 20 og 40 millioner.

Grunnen til at det med visse mellomrom dukker opp nye og farligere influensavirus, er at influensa A-virus finnes i mange undertyper hos mange arter av pattedyr og fugler i naturen. Viruset har faktisk sitt hovedkvarter hos ande- og vadefugl. Disse virusene blir av og til overført til mennesker, og dette kan være veldig skummelt.

To virus kan smelte sammen

Ofte blir det ikke noe av det, fordi virusene er dårlig tilpasset til å sirkulere i menneskekroppen, men i sjeldne tilfeller kan viruset klare å få i stand store verdensomspennende epidemier, kalt pandemier på fagspråket.

Hvis to forskjellige influensavirus smitter et individ samtidig, kan de smelte sammen til et nytt virus med nye egenskaper, helt ulikt det menneskene har antistoffer mot.

- Det er lett for to influensavirus å blande seg sammen dersom de smitter samme celle, sier Hungnes.

Flere eksempler

På 1900-tallet så vi flere eksempel på en slik blanding. Virus fra fugl og mennesker blandet gener og gav opphav til nye virus som var godt tilpasset formering i mennesker, men som på utsiden ikke lignet noe det menneskelige immunsystem hadde lært seg å kjenne igjen.

Teorien har vært at denne blandingen måtte skje i et dyr som er mottakelig for virus fra både mennesker og fugl, og svin har blitt utpekt som den mest sansynlige mellomverten.

Slike virus forårsaket for eksempel Asiasyken og Hong Kong-syken. Det er usikkert om et slikt virus var årsaken til den største farsotten i dette århundret; Spanskesyken, fordi man ikke kjenner sammensetningen av tidligere virus.

Hong Kong 1997

I 1997 ble 18 innbyggere i Hong Kong smittet med en influensa som kom fra fugler. Seks av dem døde. Denne hendelsen ble en kraftig påminnelse for forskere og helsemyndigheter om den vedvarende trusselen fra nye influensavirus.

Det ble også klart at fugleinfluensavirus er i stand til å smitte oss direkte, uten å bruke et annet pattedyr som en mellomstasjon, og at virus kan bruke menneskekroppen for å lage en dødelig miks.

"Når den taggete overflaten på influensaviruset forandrer seg, klarer ikke kroppen å kjenne det igjen."
"Når den taggete overflaten på influensaviruset forandrer seg, klarer ikke kroppen å kjenne det igjen."

Analysene viste at fugleviruset ikke var godt utrusta til å smitte fra ett menneske til et annet, så de som ble syke fikk smitten direkte fra fjærkre. Men risikoen for at viruset skulle blande seg med et annet influensavirus i mennesker skapte stor frykt.

Heldigvis var det lite influensaaktivitet i Hong Kong på denne tiden. Med tanke på den kommende årlige influensaepidemien fra februar til juli, beordret helsemyndighetene at alt fjærkre som var ment som mat skulle ødelegges.

Dette stoppet videre smitte med det nye viruset, og sørget for at det ikke fikk muligheten til å blande seg med et menneskelig influensavirus.

- I rute for noe nytt

I fremtiden vil det oppstå store influensapandemier. Men når det skjer, og hvor alvorlig det blir, er det ingen som vet.

- Vi er vel i rute for noe nytt, og risikoen er stor for at det skjer de nærmeste årene. Men dette vet vi aldri. Pandemiene kommer ikke akkurat regelmessig, sier Hungnes.

En influensapandemi på størrelse med Spanskesyken vil kunne gjøre stor skade også i dag.

- Sykehusene ville blitt overrent, de ville ikke klare å ta imot alle sammen, og de ville måtte prioritere hardt. Vaksine mot et nytt virus vil ikke være å få før etter lang tid. Medikamenter mot virus og bakterier kan bli mangelvare. Og det blir ikke bare gamle og skrøpelige som dør, sier Hungnes.

To typer lungebetennelse

Under spanskesyken døde kanskje en fjerdedel av lungebetennelse forårsaket av influensaviruset selv, mens resten stort sett døde av en etterfølgende og mindre alvorlig bakteriell lungebetennelse.

- Mange av de som døde av bakteriell lungebetennelse under Spanskesyken, ville vi nok klart å redde med antibiotika i dag, sier Hungnes.

Konstant endring

Når det gjelder influensavirusene vi vanligvis strir med, er det ikke snakk om denne typen drastiske forandringer i sammensetningen, men en gradvis forandring og et naturlig utvalg av de virusene som greier seg best.

- Når viruset kopierer seg selv i mennesker, produserer kroppen antistoffer som nøytraliserer og dreper mange av virusene. De virustypene vi ikke har gode nok antistoffer mot, vokser opp, og smitter over på andre. Det er hele tiden en balanse mellom våre antistoffer og viruset, sier Abdullah Madhun ved Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

Slurver med kopieringen

Influensavirus gjør en usedvanlig slurvete jobb når arvestoffet skal kopieres til neste generasjon av viruspartikler. Det repliserer seg selv unøyaktig, og genetisk sett blir derfor de nye virusene ikke eksakte kopier av moderviruset.

Mange av forandringene vil ikke ha noe å si for viruset, andre vil være ulemper. Problemet er at mange av dem vil kunne fungere like bra, ja til og med bedre. I en konstant krig med kroppens immunsystem kan forandring være et mål i seg selv.

Virus som har fått et endret utseende (HA og NA) har en større sjanse til å komme seg unna immunsystemet.

Derfor blir vi syke igjen og igjen og igjen.

Vaksinen må oppdateres årlig

"Influensavaksine, men ikke til alle."
"Influensavaksine, men ikke til alle."

Fordi influensaviruset forandrer seg hele tiden, er det viktig å oppdatere influensavaksinen hvert eneste år. Til dette formålet har Verdens helseorganisasjon (WHO) gjennom flere tiår bygd opp et globalt overvåkningsnettverk for influensa. Dette består av mer enn hundre viruslaboratorier rundt om i verden, som skal oppdage nye varianter.

Det er ikke nødvendig at alle tar influensavaksine. Det er først og fremst mennesker med kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte- og karsykdommer, sykdommer som gir nedsatt immunsystem og forøvrig eldre mennesker som aktivt tilbys vaksine.

Årsaken er ikke at de har lettere for å få influensa enn andre, men at de har en større risiko for å få lungebetennelse og andre alvorlige komplikasjoner dersom de blir smittet.

Lenker: Folkehelseinstituttet: Influensa
Verdens helseorganisasjon: Influensa