Influensaen har på nytt meldt sitt nærvær. Det gjør den jo hvert år, men noen virus er slemmere enn andre. I år ser det ikke ut til at det blir så ille.

- Vi har ikke sett virusene ordentlig i hvitøyet enda, men ellers i Europa har de fart ganske lempelig frem, sier Olav Hungnes, influensaekspert ved Folkehelseinstituttet.

Pakistan og Kina

Ett av virusene som er funnet i år ser ut som det er importert fra Pakistan, og det ligner på et vi hadde i fjor. Et annet av årets virus ligner veldig på det som sirkulerte i Kina samme år.

De fleste av oss har vel hørt om “Asiasyken” og “Hong Kong-syken”. Det var influensavirus som ikke var særlig snille. Hva er det med Asia og influensa egentlig?

I Sørøst-Asia finner forskerne influensavirus hele året. I vår del av verden forekommer den plagsomme sykdommen stort sett om vinteren - fra desember til april.

Sesongvariasjoner

Faktisk er det bare i tropene, helst i Sørøst-Asia at, viruset får herje rundt hele året. Lengre mot nord og sør er influensaaktiviteten begrenset til vintersesongene.

Dette fenomenet kan henge sammen med forskjellene mellom årstidene i forhold til den relative luftfuktigheten innendørs, som har mye å si for om viruset klarer å overleve i partikler og dråper i lufta, mener noen.

- På den nordlige og sørlige halvkule er influensaen mer aktiv i de kalde årstidene - man skal faktisk ikke så langt fra ekvator for å få sesongvariasjonene. Men tropene har også sine topper - om våren og høsten, sier Hungnes.

- Ikke nok kunnskap

Mange nye varianter av influensaviruset blir først sett i Sør-Asia, for eksempel i Sør-Kina, og kan eksistere der året rundt. Det er de nye variantene av influensaviruset som har størst potensial til å gjøre mange syke, fordi vi mangler antistoffer mot dem.

- Men vi har ikke nok kunnskap om hvorfor de gjerne oppdages først i Sør-Asia, sier Hungnes.

- Verdens helseorganisasjon har satt ned en ekspertgruppe som bestemmer hvilke typer virus som skal være med i influensavaksinene hvert år. De tar med virus som har potensial til å utløse epidemier, og de fleste av disse kommer fra Asia, sier Abdullah Madhun, post. doc. ved Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

- Kan oppstå hvor som helst

Det er likevel fullt mulig for en influensaepidemi å komme fra steder som Russland eller USA. Det er altså ingen gylden regel, selv om de ofte kommer fra Asia.

- Influensavirus kan oppstå hvor som helst - det spekuleres for eksemepl om spanskesyken oppstod i Frankrike, sier Hungnes.

- Befolkningen er tett i land som Kina. Når man bor tett er smittemuligheten større, sier Madhun.

Sitter tett om vinteren

Det er nok litt av grunnen til at vi blir syke om vinteren her i landet også.

- Om vinteren har folk en tendens til å være innendørs, de pakker seg tettere sammen på busser og restauranter, så smittemuligheten blir større, sier Madhun.

Nye virus fra dyr

I asiatiske land er det også mange som jobber direkte med dyr; med svin og fugler som fungerer som reservoar for influensaviruset. Dermed øker også faren for at nye influensatyper skal kunne smitte over fra dyr til mennesker.

- I Norge blir det isolert veldig få typer influensa. Fordi befolkningen er liten, har vi få varianter av viruset. I land som Kina finner man mange flere varianter, sier Madhun.

Men hva er det som skjer når viruset forsvinner fra landet om sommeren?

- Dør ut hvert år

- Overvåkningen er ikke like god alle steder i verden, så vi vet ikke helt hvor influensaen blir av om sommeren. I Norge dør viruset ut hvert eneste år. Så mye reisevirksomhet som vi har, blir det antagelig importert på nytt gjennom hele året, men får ikke tak igjen før om vinteren når vi er tett sammen innendørs, sier Hungnes.

Han mener dessuten at det må være noe annet i tillegg som gjør at virusene vokser seg gode og fete i Sørøst-Asia.

- Man kan lure på om det finnes steder som er litt avsondra; avkroker der viruset får sirkulere jevnt og trutt i fred og ro, der det får arbeidsro til å forandre seg. Viruset muterer mens det formerer seg. Vi har antistoffer mot mange deler av viruset. For å komme frem som en helt ny variant, må viruset derfor ha litt tid på seg og samle opp mange små forandringer, sier han.

- I områder hvor det er store utbrudd hvert år, vil årets hovedvariant smitte så mange at kandidater som er på vei til å bli en ny variant også vil ha dårlige vekstvilkår, fordi noen av antistoffene mot hovedvarianten også rammer denne, avslutter Hungnes.