Depresjon kan behandles både med samtaler og medisiner. Nå viser nye bilder av hjernen at begge typer behandling forandrer tenkeboksen. Bare ikke på samme måte.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amerikanske forskere har tatt bilde av hva som foregår på innsida av deprimerte hoder. Dermed har de fått det første synlige beviset for at tungsindige hjerner reagerer forskjellig på ulike behandlinger. Kanskje kan snapshotene også forklare hvorfor både psykoterapi og tabletter virker for noen pasienter, men ikke for andre.
Skannet deprimerte
Forskere fra The Baycrest Centre for Geriatric Care, Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) og University of Toronto tok detaljerte PET-bilder av hodene til 14 pasienter før og etter psykoterapi.
Da kunne man nemlig se om noe forandret seg der inne i løpet av de 15 til 20 øktene med samtalebehandling. Det gjorde det.
Bildene viste at snakkingen, og mentale teknikker for bekjempelse av depresjonen, påvirket mange av de samme områdene som forandres med kjemisk behandling. Bare på omvendt måte.
Motsatte mønster
Spiser man tabletter mot depresjonen, reduseres strømmen av blod gjennom det limbiske system, et hjernesenter som styrer følelser. Samtidig øker blodtilførslen i den kortikale delen, som har med tenking og oppmerksomhet å gjøre. Etter samtaleterapi var resultatet derimot stikk motsatt. Men hvorfor?
I psykoterapien lærer de deprimerte å stenge av negative tankemønstre, påpeker forskerne. Kanskje det kan forklare at aktiviteten i de kortikale områdene faktisk ble redusert i løpet av samtalebehandlinga?
Ny behandling?
- Når vi behandler klinisk depresjon vet vi at én form for behandling ikke passer for alle, sier Dr Helen Mayberg fra Baycrest Centre for Geriatric Care.
Det er slett ikke uvanlig at man prøver og feiler i en periode før man kommer fram til den beste løsningen, som kan være ren psykoterapi, bare medisiner eller en kombinasjon av de to.
Utfordringa er å finne ut hvilken behandling som passer hvem. Mayberg mener hjerneskannere kan bli en viktig del av håndtering av depresjon i framtida. Bildene kan både hjelpe legene med å finne den rette behandlinga, og å vurdere hvor effektiv den er.
Referanse:
Artikkelen publiseres i januarutgaven av Archives of General Psychiatry som gis ut av American Medical Associations.
