Det er opplest og vedtatt at sterke smertestillende og vanedannende medikamenter som Paralgin Forte og Pinex Forte påvirker kjøreferdighetene dine i negativ retning.

Den røde trekanten utenpå esken angir da også at med slike stoffer innabords skal du holde deg unna rattet.

Dette gjelder så absolutt hvis du ikke bruker dem fast.

Er du derimot kronisk smertepasient og fast bruker av sterke smertestillende midler, er anbefalingene bare delvis vitenskapelig belagt.

To medisinere ved NTNU mener det ikke finnes gode grunner til å henge ut smertepasienter som bruker medikamenter på fast basis, som spesielt trafikkfarlige.

Kjøresimulator

Den eventuelle sammenhengen mellom kjøreferdighet og de medikamentene vi kaller opioider, har vært slått fast på bakgrunn av skjemaundersøkelser og ved opplysninger gitt av kjørelærere.

Nå har imidlertid medisinere ved NTNU gjennomført flere undersøkelser ved hjelp av avansert simulering. For første gang er en kjøresimulator tatt i bruk til fri forskning på dette området.

- Vi ønsker å bidra til at de råd og anbefalinger som kommer fra helsemyndighetene, blir riktigst mulig, sier de to smerteforskerne bak forsøket: Petter Borchgrevink og Halvard Nilsen.

Samme effekt av smerter

Undersøkelsene omfatter kroniske smertepasienter som jevnlig bruker Paralgin Forte eller Pinex Forte; tilsvarende pasienter som ikke bruker slike medikamenter; samt en frisk og medikamentfri kontrollgruppe. Ingen har ondartede lidelser, og alle er vante sjåfører.

Ut fra den første simulatorundersøkelsen kan det konkluderes med noe i denne retning: Aller best er det å være både smerte- og medikamentfri bak rattet.

Begge gruppene smertepasienter hadde dårligere reaksjonsevne og styreferdigheter, enten de brukte P. forte eller ikke.

Det er ingen tvil om at vanedannende smertestillere påvirker både reaksjonsevne og styreferdigheter i negativ retning, når du ikke er vant til dem.

Men hos kroniske smertepasienter kan åpenbart samme effekt oppstå om de lar være å ta sine faste piller og kjører i vei med dundrende hodepine eller verkende ledd.

Kompenserer for “handikap”

- Vi kan slå fast at kjøreferdighetene påvirkes negativt av både kroniske smerter og opioider som P. forte.

- En mer detaljert forståelse av sammenhengene, og graden av konsekvenser, vil vi få når den neste undersøkelsen om dette er gjennomanalysert, presiserer de to legene.

De mener imidlertid at det neppe er noen grunn til å henge ut denne kategorien vante pillebrukere som spesielt trafikkfarlige.

Slike pasienter er da heller ikke overrepresentert i ulykkesstatistikkene, eller blir stoppet oftere enn andre på grunn av uvettig kjøring.

Grunnen kan være, mener Borchgrevink og Nilsen, at de fleste mennesker nærmest automatisk vil prøve å kompensere for et handikap.

Det betyr i dette tilfellet at de fleste sjåfører som vet at de har en dårlig dag med smerter eller med opioider i kroppen, kjører forsiktigere enn ellers.

Økende pillebruk

Menneskekroppens lidelser er tallrike, og bruken av vanedannende opioider øker i hele den vestlige verden. Det gjør også bilbruken. Og ikke alle anbefalinger som følger legemidlene, er nødvendigvis korrekte.

Det er derfor viktig forskning som nå foregår ved St. Olavs Hospital og NTNU. Og den kunne aldri skjedd uten NTNUs og SINTEFs avanserte kjøresimulator.

Simulatoren registrerer og måler sjåførens reaksjoner, ferdigheter, bevegelser og blikk, så vel som generell trafikkatferd. Her kommer du så nær virkelige trafikksituasjoner som det er mulig å komme - uten å være oppe i dem.

- Når vi tester medikamentbruk og kjøreferdigheter, er vi på leting etter hvilke situasjoner som kan være farlige. Da kan vi jo ikke stappe pasienten full av opioider og sende ham eller henne ut i trafikken, forklarer Nilsen.

- Og i vanlig bil i trafikken har man så langt ikke kunnet vurdere kjøreferdighetene like standardisert og objektivt, legger Borchgrevink til.

Først i verden med simulator?

I prinsippet kan et hvilket som helst legemiddel testes i kjøresimulator, ikke bare de smertestillende. Det skjer bare ikke.

Slike avanserte simulatorer er kostbare, og de få som finnes i utlandet, brukes utelukkende til oppdragsforskning. Det gir ikke nødvendigvis kunnskap som er åpen for alle. Men NTNUs og SINTEFs kjøresimulator er tilgjengelig for flere.

Borchgrevink og Nilsen mener derfor at det de holder på med, i samarbeid med SINTEF, kan kalles banebrytende.

- Det enestående er at vi her har muligheter for å bygge opp en fri, åpen og vitenskapelig fundert forskning i verdenstoppen, på sammenhengen mellom legemidler og kjøreferdigheter, sier de.

Petter Borchgrevink er seksjonsoverlege ved Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser/Smertesenteret på St. Olavs Hospital og professor II ved NTNU. Halvard Nilsen er overlege ved Ålesund Sjukehus og doktorgradsstipendiat ved NTNU.