Året er 1995. Byen er Paris. Den norske musikkstudenten Håvard Skaadel kommer over noen noter fra 1600-tallet. De er skrevet på den tidens vis, med separate stemmebøker og han må transkribere dem for hånd til moderne noteskrift for å høre for sitt indre øre hvordan det lyder.

Det viser seg å lyde helt fantastisk.

- Jeg forelsket meg hodestups. Det er en musikalsk forelskelse som til nå har holdt i ti år, forteller Skaadel entusiastisk.

“Den gode abbeden”

17. desember disputerte han over sin doktoravhandling om notenes opphavsmann, den belgiske komponisten Henry Du Mont (ca. 1610-1684), som også var kapellmester hos Ludvig XIV, også kjent som Solkongen.

- Du Mont var nok en mild, balansert og arbeidsom mann. Han er omtrent den eneste i kretsen rundt Solkongen som det ikke knytter seg skandaler og anekdoter til.

Ludvig XIV selv omtalte ham slik: “Jeg liker den gode abbeden Du Mont. Han er naturlig.” Men vi vet at han var glad i spansk rødvin, så noen asket var han ikke.

Forelskelser lar seg sjelden forklare logisk, men etter noen år med nitide studier kan i alle fall Skaadel forklare mer av hva som gjør Du Monts musikk så forførerisk.

- Den lyder så enkel og følelsestett, samtidig som musikken har en logisk og svært gjennomtenkt oppbygging. Den er umiddelbart emosjonell og går rett i hjertet. Samtidig benytter den seg av renessansens proporsjonsretorikk og tallharmoni.

Smidig samtidsmusikk

Skaadel mener det eksisterer en misforstått og utbredt enten/eller-holdning i musikkens verden. Enten er man veldig fokusert på form, slik som i renessansen, eller så blir følelser og patos i framførelsen satt i høysetet, som under barokken.

- Henry Du Mont etterstrebet begge deler, balanse i både følelser og i form. Likevel er det svært få av stykkene hans som har perfekt geometrisk balanse. Han var interessert i å bevege tilhørerne og ga sine motetter (flerstemmige vokalkomposisjoner) akkurat så mye ubalanse at de traff følelsene slik han ville. Han var nok ganske følsom selv, tror Skaadel.

De franske barokkomponistene var opptatt av at musikken framfor alt skulle “behage og bevege”. Henry Du Mont ville at den også skulle kunne “undervise”, og hans små vokalverker overfører klassisk latinsk retorikk til smidig og attraktiv samtidsmusikk.

Rikt musikalsk forråd

- Man blir jo rørt av Du Monts musikk selv om man ikke forstår mekanismene bak, men hvis utøverne ser hvilke logiske figurer og mønstre som ligger i tonene kan de lese dem som et kodespråk. Dermed kan de formidle det mer levende, forklarer Skaadel.

I sin avhandling avdekker han hvordan Du Mont gradvis lærte seg et rikt forråd av musikalske stiler og vendinger gjennom å imitere anerkjente komponister fra samtid og nær fortid. Han mener det er til god hjelp å kjenne til Du Monts musikalske, estetiske og religiøse samtid for å kunne forstå mangfoldet av mening i hans kirkemusikk.

- Du Mont lagde noe av den aller første barokkmusikken i Frankrike, og det har vært interessant for meg å avdekke hvor han fikk sin inspirasjon fra. Det var særlig italiensk kommersiell musikk kombinert med solid belgisk håndverk.

Du Mont tilførte sin musikk en rekke talende figurer som på den tiden ikke lenger var vanlig Frankrike, men mer i slekt med tyskernes såkalte “figurlære”.

Flere tårer og mer glede

- Det var ikke en ren figurlære, men i tillegg til renessansens proporsjonsestetikk har Du Mont et sterkt innslag av talende og ekspressive akkorder og tonearter.

Du Mont havnet på mange måter mellom to moteretninger. Han var veldig aktuell mens han levde, men hans gjennomarbeidede kunstmusikk gikk raskt av moten til fordel for barokkens patos og lettfattelige melodier.

- Den vakreste og viktigste musikken til Du Mont var dessverre den som først ble skjøvet til side, mens hans hverdagskomposisjoner levde videre.

Nå gjør Skaadel sitt for at flere skal bli forelsket og beveget av musikken. Blant annet har han transkribert en rekke av Du Monts verker til moderne noteskrift, og gleder seg over en stadig økende interesse, fremføringer og innspillinger.

- Håpet er at jeg gjennom forskning og formidling kan inspirere musikere til å forsøke å kryste enda flere tårer og mer glede ut av Du Mont, sier Skaadel.

Pekere

• Institutt for musikkvitenskap
• Mer om Henry Du Mont (fra Here of a Sunday Morning)