Siden har mannen, som nå jobber som tannlege i Finnmark, dyrket en intens og vedvarende lidenskap for nettopp Derby. Han er ikke den eneste hvor tilfeldighetene råder når et lag oppnår heltestatus. Mange fotballsupportere som følger engelske klubber i tykt og tynt fester seg ved et lag i ung alder, og innfallsportene bærer svært ofte preg av tilfeldige valg.

Individuelle klubbvalg

Sosialantropolog Hans Hognestad har gjennom dybdeintervjuer og spørreskjemaer undersøkt hvem disse fotballsupporterne er, og hvorfor de dyrker interessen for engelsk fotball. I samarbeid med Svein Morten Gulbrandsen i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon har han foretatt en pilotundersøkelse blant medlemmer av supporterklubber for engelske lag. Mens de lokale engelske fotballsupporterne slutter opp i flokk om sitt lokale lag, finnes det lite av en slik gruppeoppslutning blant norske supportere. Snarere tvert imot: Noen har valgt erkerivalen til broren i barndommen, noen har funnet en «underdog» - et underlegent lag å holde med. Andre har rett og slett likt navnet på klubben. Med det voksende tilbudet av TV-sendte kamper fra England, vokser også supporterklubbene til 2. og 3. divisjonslag. - Funnene bryter ned inntrykket av at fotball er et stammefenomen.
Det finnes ikke ett samlende «vårt» lag. Valget av lag er preget av individualitet. De som støtter små lag får ha dem i fred, sier Hognestad. De individuelle valgene av fotballag som er typisk for langdistansesupporterne mener han kan sees på som en måte å bygge opp sin egen identitet, hvor man skiller seg ut fra andre. Alle samfunnslag

Hognestads undersøkelse er en studie i mannlig irrasjonalitet. For det er fortsatt alt overveiende menn som dyrker fotballinteressen. Og de gjør det med følelsesladet engasjement, med lojalitet og trofasthet overfor «sin» klubb. Graden av lidenskap er sterk i alle yrkesgrupper. Overraskende nok er det relativt få supportere med arbeiderklassebakgrunn, mens lærere og andre akademikere ofte går igjen blant de fotballglade. Felles for de fleste av dem er at de selv har spilt eller spiller fotball. Og de fleste har hatt et nært forhold til tippekampen.

Tippekampgenerasjonen

Nettopp tippekampens tiltrekningskraft er en viktig faktor i Hognestads forklaring på hvorfor engelsk fotball har fått så sterk gjennomslagskraft. I NRK-monopolets dager var tippekampen enerådende på TV lørdag ettermiddag i hele vinterhalvåret. Store seerskarer fikk engelsk fotball rett inn i stua. - Magien i engelsk fotball handler om avstand. Engelsk fotball er noe annet enn norsk fotball. Det er mange folk på tribunene, supporterne synger. 97 prosent av de spurte i undersøkelsen tillegger tippekampen vekt som inspirasjonskilde til fotballinteresse, forteller Hognestad.

Ingen lokal tilknytning

Selv om det finnes eksempler på at norske supportere ønsker å bli som de engelske lagenes lokale fans, er flertallet av norske supporterne jevnt over lunkne til det engelske fotballpublikummet. For svært mange er dyrkingen av et fotballag løsrevet fra den lokale sammenhengen til laget, til tross for at svært mange reiser over til England for å gå på fotballkamp. - Klubben blir et drømmeobjekt, der leken med en annen virkelighet står sentralt. For mange blir et første besøk med lagets hjemmebane opplevd som intet mindre enn en pilgrimsferd.

Kvinner mer rasjonelle

Mannsdominansen i fotballsupportermiljøet er fortsatt massiv, men det er endringer på gang. Mens kvinner tidligere stort sett har blitt rekruttert til miljøet gjennom sine menn og kjærester, deltar de i økende grad som aktive supportere på lik linje med menn. - Kvinner har en mer rasjonell tilnærming til fotball enn menn. De må ikke få med seg alt for enhver pris, og mange av dem holder ikke nødvendigvis fast på klubben i tykt og tynt, forteller Hognestad. Selv har han vært fortapt i Arsenal siden guttedagene.