Førsteamanuensis Christian Gold skal lede en stor internasjonal undersøkelse på feltet.

Han er opprinnelig tysk, men har bodd mange år i Østerrike, og synes det er spesielt interessant at studien omfatter flere land.

Han driver selv privatpraksis i Østerrike, og forteller at musikkterapien praktiseres på litt forskjellige måter i de ulike landene.

- I Østerrike er terapien mer “prosessorientert” enn hva den kan være i Norge, og det legges stor vekt på musikalsk improvisasjon.

- Selv om dette også er vanlig Norge, tar pasientene ofte her utgangspunkt i et dikt de har skrevet og tonesetter dette i samarbeid med terapeuten, forteller Gold.

En annen forskjell er at mens norsk musikkterapi fokuserer på opplevelsen musikken gir pasientene, er det vanligere å tolke pasientenes musikk mer symbolsk i den østerrikske tradisjonen.

Musikalske forkunnskaper er imidlertid ikke nødvendig i noe land.

Får veiledning

Alle musikkterapeutene som deltar i prosjektet skal møtes jevnlig i Bergen og veiledes av forskerne bak prosjektet.

De får også utdelt skjema med prinsipper for hvordan behandlingen skal foregå, og ulike erfaringer skal diskuteres.

- Slik sett vil også denne studien være med å videreutvikle musikk som terapeutisk middel i psykiatrisk behandling, sier Gold.

Internasjonalt

Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) har allerede lagt grunnlaget for studien, og har koblet til seg musikkterapeuter og pasienter ved tre klinikker på Vestlandet, én i Østerrike og én i Melbourne.

Gold er også i dialog med en amerikansk klinikk.

Nylig fikk studien et tilskudd fra Forskningsrådet på seks millioner kroner, og med dette skyter prosjektet virkelig fart over nyttår.

Undersøkelsen skal omfatte 150 pasienter, og forskerne skal måle effekten av ressursorientert musikkterapi i kombinasjon med annen terapi som vanligvis tilbys på klinikkene. Så skal de se på denne i forhold til standardterapi alene.

- Dette vil være den første internasjonale randomiserte kontrollerte studien på dette feltet, sier Gold.

- Sikrere kunnskap

- Designet på studien innebærer svært strenge metodiske krav, og vil dermed få sikrere kunnskap om musikkterapiens virkning, sier han.

Han presiserer at det er ikke meningen at musikkterapien skal erstatte andre terapiformer.

- Vår hypotese er at pasientene gjennom musikkterapi kan få bedre sosiale relasjoner, bedre evne til å uttrykke seg emosjonelt, og generelt bli mer motivert.

Fokus på sterke sider

Bakgrunnen for denne hypotesen er blant annet en Cochrane-studie utført av GAMUT-forskerne.

Det vil si at de på grunnlag av kvalitetssikret internasjonal litteratur på emnet har dokumentasjon på at musikkterapien har god effekt for psykisk syke som for eksempel schizofrene.

Cochrane- studien viste at musikkterapien hadde spesielt stor effekt på det man kaller negative symptomer, som viser til at de schizofrene ofte har liten evne til å kjenne og uttrykke hva de føler, at de mangler motivasjon og har vanskeligheter med å skape medmenneskelige relasjoner.

Tre måneder

Gjennom den nye undersøkelsen vil man se på effekten musikkterapi har på en bredt spekter av psykiske lidelser, og hovedfokus vil være på dem som har vanskelig for å motivere seg til annen type behandling.

Musikkterapien skal vare i tre måneder og tester skal utføres frem til seks måneder etter opplegget er avsluttet.

- Mangel på motivasjon og forflatning av følelseslivet er symptomer på en hel rekke andre psykiske lidelser også, ikke bare schizofreni.

- I samarbeid med en musikkterapeut, kan pasienten nettopp få styrket disse sidene gjennom for eksempel musikalsk samspill og dialog i etterkant, sier Gold.

Positiv psykologi

Han viser til at man i denne studien spesielt ser på en form for musikkterapi som beskrives som “ressursorientert”.

At musikkterapien er ressursorientert betyr at klientens sterke sider, ressurser og potensiale blir satt i sentrum, og ikke klientenes problemer.

Denne vektingen er i tråd med det man ser innen den “positive psykologien” som retter blikket mot fremtiden og ikke mot det bakenforliggende.

Kollegaen til Gold, Randi Rolvsjord, disputerte nylig med en avhandling som underbygger den ressursorienterte musikkterapien.

- Vi kan derfor kanskje si at denne metoden er typisk norsk, smiler Gold.

Han legger til at selv om ressursorientering til en viss grad kjennetegner musikkterapi generelt, så er det ikke vanligvis så tydelig fremhevet, og beskrevet, som her.