Det kan være steile fronter i vurderingen av mediene og deres prioriteringer. Man kan være uenige om det er det det å skrive om det politiske spillet eller saken som dekker en politisk nyhet best.

Noen mener det er dekningen av enkelthendelser, heller enn et tema, som gir best kvalitet. Det kan også være uenighet i om det bør være konflikt- og personfokus i en nyhetssak.

Frontene står ikke bare mellom journalistene og medieforskerne, men også mellom forskerne selv. Det bør vi gjøre noe med, mener stipendiat Audun Beyer ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Han mener at medienes prioriteringer bør måles og vurderes på en annen, mindre verdiladet måte enn det som tidligere har vært vanlig innen denne forskningen.

Trenger mer nyanserte begreper

Uenighetene står ofte mellom medieforskere med ulike normative utgangspunkt. Det vil si at de har ulike vurderinger av hvordan ting bør være - i dette tilfellet; nyhetssaken.

Beyer mener at det trengs et mer nyansert begrepsapparat i medieforskningen, mindre preget av normative føringer.

- Å sette opp mot hverandre begreper som “spill vs sak” eller “episodisk vs tematisk” innebærer etter mitt syn nettopp en form for normativ føring.

- Dette fordi ulike elementer, som kan ha både positive og mer negative konsekvenser for kvaliteten på nyhetene, grupperes og måles samlet, sier han.

- Verdiladet

- Det bør kunne føres en mer fruktbar diskusjon som kan føre til at mediene i enda større grad bidrar med det borgerne trenger når de skal foreta et valg, sier Beyer.

Forskere vurderer ofte politiske nyheter ut fra relativt strenge normative kriterier, men uten at kriteriene presiseres i særlig grad.

Nyhetssaker som behandler en bredere tematikk har vært foretrukket fremfor enkelteksempler; og konflikt- og personfokusering har i stor grad vært ansett som negative størrelser.

Markante forskjeller på kanalene

Beyer har sammenliknet NRK og TV2s politiske nyhetsdekning i forkant, under og rett etter stortingsvalget i 2009, en studie som i følge forskeren påviser interessante forskjeller mellom kanalene.

- Både TV2 og NRK kritiseres ofte for å vektlegge spillet for mye på bekostning av selve sakene, sier han.

Studien til Beyer skulle imidlertid vise at bildet ikke er så endimensjonalt.

I den gitte perioden, prioriterte TV 2 episodiske aspekter og spillaspekter i sterkere grad enn NRK. Samtidig var det en tendens til at NRK prioriterte sakselementer sterkere enn TV 2.

Det var også et klart funn at TV 2 jevnt over prioriterte mer rene fremstillinger, mens NRK har funnet rom til flere perspektiver i nyhetsinnslagene.

- Dette siste funnet var kanskje vanskeligere å forvente, men passer likevel inn inn i en forklaringsmodell som vektlegger sterkere polarisering i de mer kommersielle nyhetsmediene, sier Beyer.

Men:

Ikke mer konflikt på TV 2

Ifølge forskerens analyse var det ikke flere konfliktelementer tilstede i TV 2s nyhetsdekning enn hos NRK.

Konfliktfokusering i nyhetssaker er noe enkelte kritiserer.

Der konfliktelementene var til stede, hang de heller sammen med sak enn person. Mediene brukte først og fremst konfliktelementene for å vise saklig uenighet.

- Den måten konflikt brukes som virkemiddel av de mediene jeg har undersøkt, gir altså liten grunn til kritikk, mener Beyer.

- Konfliktelementene brukes for å vise frem politiske forskjeller, og for å vise ulike politiske standpunkter. Jo sterkere konfliktfokuset er, dess flere standpunkt er også gjerne tilstede, sier Beyer.

Mange veier til kunnskap

- Måten medienes prioriteringer har vært målt på er for grovkornet. Nyhetssaker er ikke bare enten spill- eller saksorienterte. De inneholder ofte flere ulike fokus, som belyser både strategi, konkurranse og de politiske sakene, seier Beyer.

- Dermed må også den til tider voldsomme kritikken mot medienes prioriteringer av spillet i stedet for saken nyanseres, sier Beyer.

Kyniske TV2-tittere?

Men selv om det kanskje ikke er så lett å vurdere kvaliteten på et nyhetssinnslag som det kan virke, kan det kan se ut til å være en viss forskjell på seerne av nyhetene på NRK og TV2, ifølge funn Beyer har gjort. 

Han har undersøkt sammenhengen mellom velgeres holdninger til, og kunnskaper om politikk.

Resultatene viser at de som oftere ser på TV 2 har en mer kynisk innstilling til politikken, og også er mindre kunnskapsrike.

Det å følge med på NRK kunne knyttes til å ha lavere apati og kynisme, og høyere kunnskapsnivåer, ifølge Beyers funn.