Alle aviser er på nett. Men ikke alle har en klar idé om hvordan de ønsker å bruke sine nettutgaver. Påfallende ofte overføres den tradisjonelle journalistikken fra papir til nett uendret.

Det viser forskningsprosjektet Digitale medier og redaksjonell endring, hvor professor Rune Ottosen og fem andre forskere på Høgskolen i Oslo følger utviklingen på feltet.

Det finnes imidlertid gode eksempler på nyskapende nettjournalistikk. Ottosen presenterte noen av disse på konferansen Nye medier: Mellom marked og politikk, i regi av forskningsprogrammet Kommunikasjon, IKT og medier i Norges forskningsråd.

Citizen journalism

Ett eksempel er VG Netts dekning av tsunamien julen 2004, hvor lesere umiddelbart etter at katastrofen inntraff begynte å sende bilder via MMS.

Informasjonsflommen fra øyenvitner gjorde VG i stand til å fastslå omfanget av tsunamien - inklusive antallet norske liv som gikk tapt - lenge før myndighetene skaffet seg denne oversikten.

- Dette er sannsynligvis forsmaken på hvordan journalistikken på nettet vil endre seg i en mer interaktiv retning og virkeliggjøre visjonene om en “citizen journalism” der man bruker leserne som øyenvitner og aktør på en mer systematisk måte, sier Ottosen.

Nettsamfunn

En slik deltakelse fra leserne vil i stadig økende grad bidra til å bygge opp såkalte “nettsamfunn”, tror Ottosen.

Han framhever Dagbladets tjeneste Blink, med over 300 000 medlemmer, som et eksempel på en vellykket oppbygging av et nettsamfunn. I tillegg til å lese nyheter på nett, inviteres medlemmene til å benytte diskusjonsfora og blogger, og de får tilgang til ulike tjenester som for eksempel gratis dataspill.

- Utfordringen for journalistikken er selvsagt at den drukner i ulike adspredelser og at skillet mellom journalister og brukere blir mer diffust fordi journalistikkens grenser blir uklare, og at brukerne selv inntar journalistiske posisjoner gjennom sin egen rapportering. Dette i seg selv innebærer en framtidig utfordring for journalistrollen, understreker Ottosen.

Individuelle tjenester

Nettavisene har for lengst gitt opp å ta betaling for brukernes tilgang til stoff, men det kan likevel være muligheter for å ta seg betalt for nyheter på nettet, mener Ottosen.

En av gründerne i Nettavisen, Knut Ivar Skeid, spådde i sommer at det vil komme mer brukerstyrte løsninger, hvor alle medier kommer til å bli “on demand”, altså at hvert enkelt individ bestemmer hva han og hun vil se på eller lese til enhver tid.

Ottosen tror at det vil være mulig å ta betalt for skreddersydde og persontilpassede tjenester.

Posisjonering

Mediebransjen går gjennom store omveltninger, som Mecoms oppkjøp av Orkla Media og fusjonen mellom regionavisene i selskapet Media Norge.

- Begge disse oppkjøpene er et direkte eller indirekte resultat av at den digitale medieutviklingen skaper en ny markedssituasjon som fører til at de mektigste aktørene må posisjonere seg på nytt i kampen for framtidens lesere og annonsekroner, sier Ottosen.

Om prosjektet

Forskningsprosjektet “Digitale medier og redaksjonell endring” er et tverrfaglig studium av redaksjonelle endringer i digitale medier og dens forhold til moderne mediebrukere. Prosjektet skal dokumentere og analysere hvordan strukturelle endringer påvirker redaksjonenes arbeidsmåter, rutiner og markedstilpasning.

Prosjektet består av disse delprosjektene:

- Globalisering av nettet - endrete journalistvaner? (Nazneen Khan-Østrem og Elisabeth Eide)
- Billedbruk og overtalelse i krigs- og konfliktjournalistikk i en digital tidsalder (Rune Ottosen og Bernt Eide)
- Om ungdommers innvirkning på den digitale journalistikken - en indirekte flerkulturell påvirkning? (Anne Fogt, Margareth Sandvik og Robert W. Vaagan)
- Normer på nett: Redaksjonell vurdering i nettaviser (Magne Lindholm)
- Journalistikk i en globalisert og digitalisert verden (Aase Hjelde)
- The Role of Journalists in a Digital Age (Arne H. Krumsvik)
- Er det plass til featurejournalisten på nett? En studie av hvordan journalistrollen endres i nettjournalistikken (Steen Steensen)