På oppdrag fra komiteen for det norske Fysikkåret, har komponisten Edvin Østergaard skapt verket “Einstein i gjenklang”.

Det uroppføres på Fysikermøtet i Ulvik i Hardanger 11. august, med en smaksprøve i Håkonshallen i Bergen dagen før. Østergaard er en anerkjent samtidskomponist men også førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

- Einsteins fysikk fra 1905 har et spenn fra de astronomiske sfærer til den atomære verden, og viser den nære forbindelsen er mellom lysets universelle karakter og materiens mørke energi. “Einstein i gjenklang” skal minne oss om dette, sier komponisten.

Trekkspill, gryter og overtoner

Med seg på “kvantespranget” har han fem sangere og den kjente Bergens-duoen Fliflet/Hamre. Gabriel Fliflet trakterer trekkspill og slagverkeren Ole Hamre sin “Hamrofon”, et håndplukket utvalg av gamle gryter, kopper og kar funnet på bruktmarkeder i Bergen.

“Gryteretten” krydres med Einsteins taler, den vietnamesiske overtonesangeren Tran Q. Hai (på bånd) samt resitasjon av Einstein-tekster. Som om ikke dette er nok, vil de mer eller mindre konvensjonelle instrumenter få selskap av fuglesang, spill på krystallglass og lyden av stein. Poenget er å vise det store spennet i Einsteins fysikk.

- Overtonesang er en flere tusen år gammel vokalteknikk fra østlig meditativ sang. Tekstene er hentet fra et av Einsteins selvbiografiske notater fra hans eldre dager, forteller Østergaard.

Alt er ikke relativt

Einstein var den som dro inn en fjerde dimensjon i fysikken, det han kalte rom-tid. Dette er en av de store inspirasjonene for verket.

- Einstein oppløste størrelsene rom og tid som uavhengige, konstante parametre og førte dem sammen i en dynamisk enhet.

- Musikk har nettopp en egen evne til å gi oss opplevelsen av en fjerde dimensjon, enten vi erfarer musikken som rom- og tidløs eller at musikkens elementer går sammen til en høyere enhet.

E­mc² er ikke glemt. Her oppløste Einstein masse og energi som konstante størrelser og viste at de kan gå over til hverandre. Bare lysets hastighet (c) er konstant.

- Jeg synes det er en vakker tanke at en egenskap ved lyset, dette urbildet på det positive, grensesprengende og guddommelige, er den eneste konstante størrelsen i denne teorien, sier Østergaard.

Atom­tone?

Komponisten og naturviteren har også merket seg historiske paralleller mellom utviklingen i fysikk og musikk, og likheter i sakenes kjerne.

- Einsteins arbeid med de såkalte Brown’ske bevegelser ga for første gang belegg for atomenes eksistens.

Omtrent på samme tid kom Arnold Scönberg med tolvtonemusikken og fremtvang et fokus på musikkens minste byggestein - tonen, sier han.

Etter dette steg fysikken stadig dypere inn i det subatomære og førte blant annet med seg spalting av atomkjernen, 30 år etter Einsteins teoretiske grunnlag for dette.

I musikkens verden førte spørsmålet om tonens natur til et paradoksalt svar: en tone er ikke bare en tone, men et tonekompleks.

Enhver tone består av en grunntone og en lang rekke overtoner som følger et helt bestemt mønster, den såkalte naturtonerekken.

- Dette blir til fulle demonstrert og brukt i overtonesangen. Sangeren synger tostemt med seg selv ved at grunntonen holdes fast mens overtonene varieres.

Slik “spaltes” grunntonen og dens iboende “energi” frigjøres. Sagt med fysikkens begreper kan vi si at overtonesangeren synger formelen E­mc²!

Fritenkeren Einstein

Til fremføringen er valgt et nedlagt fruktlager i Ulvik. Stikkord er grottefølelse og murvegger med sterk gjenklang. Det er likevel gjenklangen av Einsteins fysikk som skal klinge sterkest.

- “Einstein i gjenklang” befinner seg i spennet mellom fysikk på den ene side og metafysikk på den annen. At kunst og vitenskap har et felles opphav til tross for svært forskjellige uttrykk, er også en grunnleggende tanke i verket. Disse sammenhengene kom fritenkeren Einstein stadig tilbake til både i skrift og tale, avslutter Østergaard.

Og mens vi i våre dager må ty til Big Bang eller Edens hage for å forklare verdens tilblivelse, lyder Einsteins versjon slik:

“I begynnelsen (hvis det fantes noen) skapte Gud Newtons bevegelseslover, samt de nødvendige masser og krefter “