Bioforsk Jord og miljø har sammen med Statens Forurensningstilsyn (SFT) nylig publisert en rapport som peker på en rekke mulige negative miljøeffekter av produserte nanopartikler.

- Den nye SFT-rapporten er en gjennomgang av vitenskaplig litteratur som omhandler mulige negative miljøvirkninger av produserte nanopartikler, forteller seniorforsker Erik J. Joner ved Bioforsk Jord og miljø som har ledet arbeidet med rapporten.

Rapporten er ment som et bidrag i SFTs arbeid med forvaltningsmessige problemstillinger i forhold til utslipp og spredning av produserte nanopartikler til miljøet. 

Samling av forskningsresultater

- Forskning og utvikling innen nanoteknologi er et sterkt vekstområde som tilgodeses med store pengebeløp. Samtidig er miljømessige konsekvenser ved spredning og utslipp av nanomaterialer ukjent.

- En gruppe nanomaterialer, såkalte frie, produserte nanopartikler, har kommet i søkelyset i denne sammenheng idet man har påvist at denne typen nanomaterialer kan ha negative helse- og miljøeffekter, sier Joner.

Forskning på disse materialenes giftighet og miljøgiftighet (dvs. økotoksikologiske effekter) er nylig blitt satt i gang, og trekker på kunnskap innen toksikologi, økotoksikologi og miljøfag i et forsøk på å beskrive mulige framtidige problemer som kan oppstå ved spredning av nanopartikler til miljøet.

- Vår samling av forskningsresultater på dette området skal være et hjelpemiddel som norske myndigheter kan benytte i et tidlig initiativ for å hindre at det skal oppstå betydelige framtidige miljøproblemer grunnet spredning av nanomaterialer, sier Joner.

- Om slike tiltak blir aktuelle vil de måtte samkjøres med tilsvarende internasjonale initiativer som Norge ønsker å tilslutte seg og være en aktiv del av.

Er nanopartikler miljøgifter?

- For å være miljøgifter må nanopartiklene oppfylle tre kriterier, forteller Joner.

For det første må de være persistente og/eller mobile i miljøet.

Videre må de kunne tas opp av levende organismer, og sist men ikke minst må de ha en eller annen giftig effekt på disse. Hvorvidt alle de tre kriteriene er oppfylt er fortsatt svært usikkert, poengterer Joner.

- Likevel er det all mulig grunn til å forske videre på dette.

Suspekte

Rapporten framhever at flere typer produserte nanopartikler er suspekte i forhold til økotoksisitet og spredning til miljøet. Likevel er det tilsynelatende ikke nødvendig med noen umiddelbare tiltak for å hindre forurensning med slike nanopartikler i Norge.

Dette skyldes at de så langt har liten eller ingen anvendelse som tilsier umiddelbare utslipp til miljøet.

Innføring av tiltak som angår bestemte typer nanopartikler må baseres på kjente eller antatte miljøskadelige egenskaper - og en betydelig sannsynlighet for at slike partikler vil være mobile i miljøet.

Så langt har forskning vist at noen typer nanopartikler har giftvirkning i laboratorieforsøk, men svært lite er kjent om nanopartiklers mobilitet og opptak i organismer i jord, vann og sedimenter.

- Det er derfor et presserende behov for forskning på reaksjoner mellom nanopartikler og slike miljøbestanddeler. Videre er det behov for økotoksikologiske studier som tar hensyn til giftighet og hva som skjer når slike miljøbestanddeler tas opp i levende organismer, sier Joner.

Lenke:

Her kan du laste ned rapporten hos SFT