Kompliserte ord og vanskelig setningsstruktur, gjør at matteoppgavene kan bli unødvendig vanskelig for elevene, mener forsker. (Foto: Shutterstock)
Kompliserte ord og vanskelig setningsstruktur, gjør at matteoppgavene kan bli unødvendig vanskelig for elevene, mener forsker. (Foto: Shutterstock)

Språket i oppgaven kan avgjøre om du forstår matteprøven

En matteprøve skal være en matteprøve. Men i PISA-oppgavene er det det en fare for at det er elevenes leseferdighet som måles og ikke hvor flinke de er i matte, mener forsker.

Publisert

Når matematikkoppgaver gis i skriftlig tekst kan måten oppgaveteksten er formulert på avgjøre hvor vanskelig den blir.

Frithjof Theens har analysert språket i PISA-oppgaver i matematikk i sin doktorgradsavhandling ved Umeå universitet i Sverige. Han finner ut at mange oppgaver har et unødvendig krøkkete språk.

Unngå kompliserte ord

PISA-undersøkelsen gjennomføres for OECD og skal undersøke hvor dyktige elevene i 70 forskjellige land er i lesing, regning og naturvitenskap.

Det skjer ved hjelp av pedagogiske tester som stiller elevene overfor forskjellige oppgaver. Testen resulterer blant annet i en liste som viser en rangering over landene.

Theens mener at det er helt nødvendig å unngå unødvendig et komplisert språk når man utformer oppgaver som skal vurdere elevenes matematiske ferdigheter. Ellers er det en fare for at det blir elevens kompetanse i lesing – og ikke i matte – som blir vurdert. Dette skriver han i sin avhandling.

Forskeren mener at det ikke er tilstrekkelig å bruke kortere setninger i oppgavetekstene for gjøre oppgavene lettere å lese. Det er andre ting, som for eksempel kompliserte ord og vanskelige setningsstrukturer som bør unngås.

Forskjeller mellom de ulike versjonene

Internasjonale studier, som PISA, må oversettes til ulike språk. For å kunne rangere resultatene mellom land må de ulike oppgavene være sammenliknbare.

I studien har Theens gjort en statistisk analyse av språket i oppgavene på svensk, engelsk og tysk. I tillegg har han intervjuet elever i Sverige og i Tyskland som hadde arbeidet med noen av disse oppgavene.

Studien viser at det oppstår lingvistiske forskjeller mellom de ulike versjonene landene når oppgavene oversettes. Dette gjør at vanskelighetsgraden på oppgavene blir forskjellig i de tre landene.

Jenter leser bedre enn gutter

Når det blir leseferdigheter og ikke matteferdigheter som måles i PISA-testene kan det resultere i at jenter gjør det bedre enn gutter.

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser nemlig kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter.

Jenter har bedre leseferdigheter enn gutter. I tillegg har de mer kunnskap om lesestrategier og mer positive holdninger til lesing, skriver Lesesenteret.

Ett av kjennetegnene med PISA er at disse prøvene inneholder mange kontinuerlige tekster. Altså lengre tekster, som kan være beskrivende, fortellende, forklarende og så videre, skrev forskning.no om i 2016.

Tidligere forskning har vist at jenter er jevnt over bedre til å lese slike tekster enn gutter. Gutter er bedre til å lese det som kalles ikke-kontinuerlige tekster, som grafer, skjemaer, reklameannonser og lignende.

I tillegg viser en rekke undersøkelser at forskjellene er større i jentenes favør når elever skal lese skjønnlitterære tekster, enn når de skal lese faktatekster.

Både språk, kultur og religion betyr noe

Også den danske forskeren Svend Kreiner fra Institut for Biostatistik på Københavns Universitet har studert PISA nærmere.

Han konkluderer med at PISA-undersøkelsen ikke er verdt papiret den er skrevet på.

– Man kan ikke stole på rankinglisten over hvor elevene er flinkest, sa han i en sak på forskning.no i 2011.

Han mener at landets språk, kultur og religion spiller en rolle for hvor vanskelig en elev synes oppgavene er.

Kilde:

Theens, Frithjof: Does language matter?: sources of inequivalence and demand of reading ability of mathematics tasks in different languages, Umeå universitet, 2019