Det finnes flere hypoteser om hvorfor jentenes leseferdigheter synes å være bedre enn guttenes i skolealder. For eksempel teorier om forskjell i IQ, spesifikke læringsmetoder og at det stilles andre krav og forventninger til jenter enn til gutter. Men mange av disse har blitt avvist. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Er jentene egentlig bedre til å lese enn gutter?
I leseprøver på skolen ligger jentene foran guttene, i alle aldersgrupper, og i alle land. Men kan prøvene gi feil svar?
Jentenes leseforsprang viser seg i store internasjonale leseundersøkelser som PIRLS og PISA.
Forskjellene er tydelige både i Norge, i andre nordiske land og i store deler av Europa. De viser seg allerede hos tiåringene, som måles i PIRLS, og er enda større blant 15-åringene som deltar i PISA.
Leseprøvene måler om elevene kan hente ut informasjon fra teksten, om de kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenligne informasjon og vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten.
Og uansett hvilke av disse tingene som blir målt, er det jentene som gjør det best.
Forskjellene forsvinner hos voksne
Men noe skjer når vi måler leseferdighetene hos voksne. I store undersøkelser som tester lesing blant 16 til 24-åringer, er kjønnsforskjellene plutselig forsvinnende små – eller helt borte.
Dette viser seg for eksempel i den store undersøkelsen PIAAC, som undersøker voksnes ferdigheter i lesing, regning og IKT.
Og mens det å kunne lese godt er viktig for å delta i utdannelse, jobb og samfunnsliv, er det ikke store kjønnsforskjeller i Norden på disse områdene – slik vi kanskje kunne forvente siden jentene går av skolen med bedre ferdigheter enn guttene i lesing.
Selv om det riktignok er flere kvinner enn menn som fullfører videregående skole eller høyere utdanning, er det jo ikke slik at menn ligger svakere an enn kvinner i yrkesdeltakelse, samfunnsdeltakelse eller inntekt – snarere tvert imot.
Menn har oftere lederstillinger enn kvinner, det er flere mannlige enn kvinnelige kommunepolitikere og norske menn tjener mer enn norske kvinner.
Tidligere har det vært lansert flere hypoteser som skal forklare hvorfor jentenes leseferdigheter synes å være bedre enn guttenes i skolealder. Teorien om at det er forskjell i intelligens er blitt avvist, da det ikke er påvist at jenter har høyere IQ enn gutter. Det samme er teorien om at forskjellen har noe med spesifikke læringsmetoder å gjøre, da lesing blir undervist på flere ulike måter.
Noen forskere hevder fortsatt at det stilles andre krav og forventninger til jenter enn til gutter, og at det kan forklare hvorfor jentene tilsynelatende blir flinkere å lese. Hvis dette er tilfelle, kan det likevel ikke forklare hele årsaken til forskjellene.
Og forskerne har fortsatt ikke svar på hvorfor denne forskjellen ser ut til å forsvinne når elevene går ut av grunnskolen og inn i voksenlivet.
Oddny Judith Solheim. (Foto: UiS)
Ligger svaret i prøvene?
Leseforskerne Oddny Judith Solheim og Kjersti Lundetræ på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har nå forsket på disse leseprøvene. De har prøvd å finne ut av om det er måten selve prøvene er laget på som kan forklare forskjellene på jenter og gutter som blir tydeligere i løpet av skoletiden, men som forsvinner blant 16 til 24-åringene.
Annonse
Forskerne har undersøkt prøvene PIRLS (5. klasse), PISA (10. klasse) og PIAAC (voksne). De har sammenlignet hvordan prøvene er utformet, hvordan lesingen blir målt og hvordan prøvene blir gjennomført.
Alle prøvene legger til grunn samme definisjon av leseforståelse: Det handler om å kunne forstå og bruke skriftlig tekst, og i PISA og PIAAC legger man også vekt på evnen til å reflektere over og vurdere tekster.
For å få et godt bilde har forskerne ved Lesesenteret sett på resultatene til elever og voksne i alle de nordiske landene. Disse landene er veldig like, og har høy grad av likestilling. Med noen få unntak er kjønnsforskjellene jevnt over like store i Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Forskjellene er synlige blant femteklassingene, de er størst blant 15-åringene, mens det altså er forsvinnende små eller ingen forskjeller blant 16 til 24-åringene.
– Med utgangspunkt i tidligere forskning viser det seg at PIRLS og PISA – altså prøvene i skolen – er lagt opp på en måte som kan favorisere jenter, sier Solheim.
– PIAAC er lagt opp på en annen måte. Og her kan det ligge en forklaring på kjønnsforskjeller i resultatene.
Ett av kjennetegnene med PISA og PIRLS er at disse prøvene inneholder mange kontinuerlige tekster. Altså lengre tekster, som kan være beskrivende, fortellende, forklarende og så videre.
Tidligere forskning har vist at jenter og kvinner er jevnt over bedre til å lese slike tekster enn gutter og menn. Gutter og menn er bedre til å lese det som kalles ikke-kontinuerlige tekster, som grafer, skjemaer, reklameannonser og lignende.
I tillegg viser en rekke undersøkelser at forskjellene er større i jentenes favør når elever skal lese skjønnlitterære tekster, enn når de skal lese faktatekster.
I PIRLS, altså for tiåringene, er de aller fleste tekstene kontinuerlige, og det er like mange skjønnlitterære tekster som faktatekster. I PISA er 60 prosent av tekstene kontinuerlige og 15 prosent av tektstene skjønnlitterære. I PIAAC er det imidlertid like mange kontinuerlige som ikke-kontinuerlige tekster, og deltakerne skal bare lese faktatekster.
Annonse
– Når vi vet at det er en fordel for jentene å lese lengre, skjønnlitterære tekster, kan det gi dem en fordel å møte denne typen tekster i leseprøvene, noe som kan påvirke resultatet når vi skal måle ferdighetene til elevene, sier Solheim.
Kjersti Lundetræ. (Foto: UiS)
Måler lesing gjennom skriving
Selv om det ikke er forskjeller mellom unge voksne menn og kvinner når man måler leseferdigheter, viser flere internasjonale studier at jenter og kvinner er flinkere til å skrive enn gutter og menn.
Noen av oppgavene i PISA og PIRLS er flervalgsoppgaver, der elevene skal krysse av for det de mener er riktig svar. Men de siste årene krever stadig flere av oppgavene at elevene selv skal skrive et svar.
Dette er fordi de som lager prøvene mener det gir et bedre bilde av hva elevene har forstått av teksten og hvordan de reflekterer rundt den og vurderer den.
Samtidig måler de da lesing gjennom skriving – og gir dermed jentene en fordel. I PISA, hvor forskjellen mellom jenter og gutter er størst, er 65 prosent av oppgavene skriveoppgaver.
I PIAAC, derimot, skulle ikke deltakerne skrive, men snarere velge ut ord, setninger eller avsnitt i tekstene.
Flere studier har vist at det er større kjønnsforskjeller i skriveoppgaver enn i flervalgsoppgaver, og gutter har også en større tendens til å hoppe over skriveoppgavene.
Derfor mener de to leseforskerne at vi også her kan si at PISA og PIRLS er mer jente-vennlige enn PIAAC.
Motivasjon er et viktig element når man skal måle leseferdigheter slik det blir gjort i disse prøvene. Motivasjon til å gjøre sitt beste, til å lese tekstene grundig, og til å overhodet gidde å svare på krevende skriveoppgaver.
Forskjeller i hvor motiverte elevene er for å gjennomføre prøvene kan forklare mye av årsaken til at det ser ut til at jenter leser bedre enn gutter på skolen, men ikke som voksne.
Tidligere forskning viser for eksempel at det skal mer til for guttene enn for jentene å engasjere seg i en tekst. Hovedpersonens kjønn, temaet for teksten, holdninger til teksten eller tematikken, har mer å si for hvor godt guttene presterer når de skal lese, enn det har å si for jentene.
Derfor mener forskerne ved Lesesenteret at de som utformer slike prøver, bør ta hensyn til guttenes motivasjon for å lese tekstene.
Man vet også at jenter i større grad gjør det som er forventet av dem enn gutter. Gutter spør oftere hva som er vitsen med det de blir bedt om å gjøre, som for eksempel en prøve. De største forskjellene finner forskerne på prøvene som blir gjennomført på tiende trinn. Dette er i en periode der det er mange andre krav fra skolen.
– Når vi vet at guttene er mer kritiske til å gjennomføre ting som ikke har noen direkte betydning for dem, kan det tenkes at de i større grad vi la være å bruke energi på en prøve som ikke har noe å si for vitnemålet deres, sier Solheim.
– Motivasjon kan også forklare noe av grunnen til at forskjellene er større på ungdomsskolen enn på barneskolen, for det er velkjent at tenåringer i større grad stiller spørsmål til autoriteter, som skolen, enn yngre barn gjør.
De voksne fikk belønning
Mens elevene gjennomførte prøvene på skolen, ble de voksne deltakerne i PIAAC invitert til å gjøre prøven hjemme hos seg selv, sammen med en representant for PIAAC. Deltakerne i PIAAC fikk også en belønning som takk for hjelpen når de hadde gjennomført prøven.
Forskerne belyser at når de eldre guttene får sitte hjemme, sammen med en annen voksen, og i tillegg får en belønning når de er ferdige, er det mer sannsynlig at de er mer motivert for å gjøre sitt beste, enn dersom de sitter i et klasserom og ikke har noe spesielt igjen selv for å gjennomføre prøven så godt de kan.
Altså kan vi tenke oss at guttene og mennene som gikk igjennom PIAAC viste i større grad hva de faktisk kunne, enn guttene som deltok i PISA.
Grunn til bekymring?
Annonse
Forskjellen mellom gutter og jenter i lesing har blitt løftet frem som en utfordring i utdanningen i de fleste OECD-land, inkludert i Norge. Lundetræ og Solheim mener funnene deres må tas med i betraktning både når man lager prøver som skal måle leseferdighet, og når man tolker resultatene fra ulike leseundersøkelser.
– Lesing er beskrevet som en ferdighet, som vi har potensiale for å realisere. Vi kan spørre oss om de forskjellige prøvene slik de har vært utformet til nå gir gutter og jenter, menn og kvinner likt utgangspunkt for å realisere potensialet de har i seg som lesere, sier Solheim.
– Vi vet nå at leseprøvene i skolen er utformet på en måte som påvirker jenter positivt.
Hun mener vi samtidig må spørre oss om PIAAC reflekterer menns leseferdigheter på en bedre måte enn PIRLS og PISA, eller om voksenprøvene snarere gir mennene et fortrinn.
– Det som er utfordringen nå, er derfor å finne ut hvordan vi kan lage leseprøver som best mulig viser de faktiske ferdighetene til alle jenter og gutter, menn og kvinner, når det kommer til lesing. Først da kan vi si om det faktisk er grunn til bekymring for gutters leseferdigheter.
