ILLUSTRASJONSBILDE. Resultatene fra PISA 2012-prøven har blitt brukt til å kartlegge 15-åringers dataferdigheter i OECD-landene. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Ikke overrasket over nye PISA-tall
Norsk forsker tror mange har misforstått hvilken effekt ny teknologi har i klasserommet. Han er ikke overrasket over den ferske PISA-rapporten som viser at mye databruk på skolen ikke gir flinkere elever.
I 2012 hadde 96 prosent av 15-åringene i OECD-landene tilgang på minst en datamaskin hjemme, mens 72 prosent brukte datamaskin på skolen.
Danmark, Norge og Sverige har høyest andel av 15-åringer med tilgang på tre PC-er eller flere hjemme. Andelen øker i hele verden og er på 87 prosent i Danmark, 84 i Norge og 75 prosent i Sverige. Finland ligger på 11. plass, med 56 prosent som har tre eller flere PC-er.
I landene der datamaskiner er brukt i klasserommet, er effekten på elevenes resultater svært varierende. Norge er et av få land med positiv sammenheng mellom digitale resultater og mengden bruk av teknologi i undervisningen.
Elever i OECD-land bruker i snitt mer enn to timer på internett per dag. De norske bruker to timer og 40 minutter: 24 minutter av skoledagen, pluss 136 minutter på fritiden. I helgene bruker norske 15-åringer 170 minutter, neste tre timer per dag på nettet.
Surfing på nett for moro skyld er favorittaktiviteten. Det er det 88 prosent av 15-åringene som gjør hver uke. Det er en økning på 6 prosent fra 2009 til 2012.
(Kilde: Students, computers and learning: Making the connection, OECD 2015)
Denne uken kom den store PISA-rapporten om IT i skolen og læringseffekter. Rapporten er basert på PISA-undersøkelsen fra 2012, hvor 15-årige elever i alle OECD-landene har blitt testet i blant annet digital lesing, bruk av data i matematikk og hvordan man skal finne fram på nettsider.
Det viste seg at resultatene ikke ble bedre i land som har hatt store investeringer i IT i skolen, som for eksempel Norge. De ble heller verre.
Elevene ble stort sett ikke bedre til å lese på skjerm, regne eller bruke nettsider, selv om de hadde svært god tilgang på datamaskiner, både på skolen og hjemme. Stort sett var det de som hadde moderat tilgang på datamaskiner på skolen som gjorde det best på prøvene.
forskning.no har snakket med to norske skoleforskere om den nye PISA-rapporten.
– Ikke overraskende
– Jeg synes ikke funnene i denne rapporten er overraskende i det hele tatt, sier Geir Haugsbakk til forskning.no etter at han har sett på rapporten. Han er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.
Geir Haugsbakk. Førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. (Foto: Gro Vasbotten)
Norge er et av landene som har aller høyest dekning av datamaskiner. Nesten 92 prosent av 15-åringene brukte datamaskin på skolen, mens hele 84 prosent hadde tre eller flere datamaskiner hjemme.
Haugsbakk mener at det ikke finnes forskning som faktisk viser at mye databruk gir økt læringsutbytte.
– Jeg tror mange har misforstått hvilken effekt den nye teknologien har i klasserommet.
– Man kan lett se bort fra dobbeltheten ved teknologien. Datamaskiner kan åpne for nye muligheter og forenkle mye arbeid for oss, også i skolesammenheng, men samtidig gjør de undervisningen mer kompleks og uhåndterlig for læreren, tror Haugsbakk.
Distraksjoner
PISA-undersøkelsen har ikke undersøkt årsakene til at mye databruk henger sammen med dårligere resultater, men forfatterne tror noe av grunnen er at utstyret blir brukt på feil måte i undervisningen.
Rune Johan Krumsvik er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han har også sett litt på den nye PISA-rapporten.
Rune Johan Krumsvik, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. (Foto: Hans Jørgen Brun)
– Som rapporten selv antyder, er det ting som tyder på at manglende digital kompetanse både blant lærere og elever i PISA-undersøkelsen, gjør at teknologien blir brukt for lite til faglige formål.
– Dermed kan det bli for mye utenomfaglig og for mange digitale distraksjoner teknologien blir brukt til, sier Krumsvik til forskning.no.
Dette skjer også på bakgrunn av at elevene i OECD-landene har veldig god tilgang på datamaskiner og mobiltelefoni, og de har mange muligheter for å sitte på Facebook eller lignende i undervisningen – det samme de bruker det til på fritiden.
Krumsvik var med på å lede studien «Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i skolen», hvor nesten 20 000 elever og lærere deltok.
Han er forsiktig med å si at distraksjonene er årsaken til resultatene i PISA-undersøkelsen, men har i sin egen forskning sett at distraksjonene kan bli ganske dominerende på videregående skole.
Elevene var vesentlig mer fokuserte i timer med lærere som både var gode klasseledere, digitalt kompetente og flinke til å planlegge databruk i timene.
– IKT kan derfor være et verktøy for bedre læring, men forutsetter en digital kompetanse som ikke ser ut til å være helt på plass i skolen i OECD-landene ennå.
– I tillegg må lærerutdanningen ta tak i dette i langt større grad enn det som er tilfelle i dag dersom man forventer noen forbedring på dette området.
De dårlige elevene ble dårligere
Geir Haugsbakk trekker fram et annet eksempel fra rapporten. Resultatene for de dårligste elevene i 2009 ble enda dårligere i 2012. Samtidig ble de beste elevene enda bedre i den samme perioden.
– Faglig svake elever kan lett bli distrahert mens de sitter med PC-ene i timene, mens flinke elever lærer seg å bruke verktøyene på en god måte, sier Haugsbakk.
Han tror at løsningen er å gi læreren full tillitt til å utforme timene for sine elever.
– Jeg tror mange vanlige lærere føler et press på å bruke mye IKT. Det er en slags forventning om at digital teknologi skal brukes veldig ofte.
Haugsbakk mener at lærerne må få tillit til å utforme undervisningen på sin egen måte og selv bestemme når det er hensiktsmessig å bruke IKT i klasserommet.
Annonse
De beste landene i klassen
– Mye IKT-bruk trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Det er helt avhengig av hvordan den brukes av elever og lærere og hvor forankret IKT er i lokal læreplan, til fagene og til vurderingsformer, sier Rune Johan Krumsvik.
Han trekker fram blant annet Australia som eksempel. I undersøkelsen gjør australske elever det veldig godt på nettnavigasjonsoppgaven, hvor elevene skulle gjøre oppgaver knyttet til en nettside for en fiktiv by.
Australia er også et av landene med mest databruk i skolen, og Krumsvik tror dette skyldes gode lærere som følger en tydelig læreplan.
Resultatene fra Norge, Belgia og Danmark viser også et unntak når det kommer til matematikkresultatene av PISA-prøven. De fant en sammenheng mellom mer databruk i matteundervisning og bedre resultater i prøven.
