Målet med Realfagsplanen er å snu en trend som skaper hodebry i hele den vestlige verden, og særlig her i Norge, hvor situasjonen faktisk er verre enn i de fleste andre land: Ungdom vil ikke studere matte, fysikk og kjemi. Dette har pågått en stund, og nå er krisen her.

Både skolene og næringslivet skriker etter personer med denne kompetansen. Politikerne må gjøre noe.

Djupedal kommer nå med en rekke forslag som han presenterte på konferansen “Communicating science and technology” i Tromsø i forrige uke, der det å kommunisere vitenskap og teknologi var tema i fire hele dager. Djupedal tok seg tid til å være med hele to dager på denne konferansen, noe som flere deltakere tolket som en oppriktig interesse for problemstillingen.

I 2002 la Kristin Clemet la for første gang fram en plan for å styrke realfagene. Når Djupedal nå legger fram “sin” plan, er erkjennelsen av at det er viktig å få næringslivet med på å dra lasset, mye sterkere fremhevet.

I tillegg til leksehjelp og økt timetall i realfag i grunnskolen er et tettere samarbeid med næringslivet blant de viktigste tiltakene i strategien. Næringslivet skal vise elever, lærere og allmennheten realfagenes betydning i samfunnet. Djupedal vil også etablere et toppforum mellom de fremste representantene for næringsliv, universitet og forskning.

Det skal med andre ord bli et “felles løft” for realfagene.

Glemmer lærerne

- Planen er god, men den viser ikke den virkelige viljen til å gjøre noe, sier Svein Sjøberg.

Han mener Djupedal glemmer dem som har aller størst mulighet for å endre realfagssituasjonen, nemlig lærerne.

- Djupedal er, i likhet med Clemet, opptatt av internasjonale undersøkelser som viser at elevenes kunnskaper i realfag er så dårlige. Mediene har skapt et bilde av Norge som en skoletaper: I virkeligheten viser disse undersøkelsene at elevenes prestasjoner ligger midt på treet. Vi ligger slett ikke på bånn, slik mange ser ut til å tro. Men vi bør selvsagt ta mål av oss til å bli mye bedre!

Sjøberg mener det er et mye større problem at norske lærere i grunnskolen ligger langt under det internasjonale gjennomsnittet når det gjelder faglig bakgrunn og etter- og videreutdanning. Dette får lite oppmerksomhet i media.

- Dette er myndighetens ansvar, og ikke den enkelte lærers. Her burde vi ha ventet et klarere grep.

Til høsten skal Kunnskapsløftet innføres, og masse penger vil bli brukt på etter- og videreutdanning.

- Men jeg tviler på at Kunnskapsløftet blir noe løft for realfagene, sier Sjøberg.

- Det blir nemlig ikke tatt noe nasjonalt grep for å styre noen av pengene fra Kunnskapsløftet inn mot for eksempel etterutdanning av lærere som virkelig trenger å fordype seg i realfag. Djupedal deler ut pengene til kommunene uten noen nasjonal styring. Nok en gang blir utdanningspolitikken overlatt til det kommunale nivået.

- Når kommunepolitikerne selv skal definere sine behov, blir det ingen nasjonal strategi av det, mener Sjøberg.

- Dessverre vet vi så altfor godt at lærere ønsker seg mer av det de allerede mestrer bra. Og det er alt annet enn realfag.

- Nå hadde politikerne mulighet til å ta et nasjonalt grep, for eksempel med å gi nasjonale stipender til realfagslærere eller til dem som ønsker slik fordypning i sine lærerstudier, men de griper altså ikke muligheten.

- Dessverre ser det ut til at Djupedal, i likhet med sin forgjenger, oppfatter realfag som synonymt med matematikk. Men det er rekrutteringen til naturvitenskap og teknologi som er utfordringen, og i en slik sammenheng er styrking av bare matematikkfaget et sidespor, mener Sjøberg.

Næringslivet bidrar allerede

Ragnhild Sohlberg, assisterende direktør i Hydro og aktivt medlem i Forumet for matematikk, naturfagene og teknologi (MNT-forum) ønsker Realfagsplanen velkommen. Men hun er i likhet med Sjøberg skuffet over at Djupedal ikke nå benytter anledningen til å ta et virkelig løft.

- Vi trenger systematisk, obligatorisk videreutdanning av lærerer i skolen. I dag får ikke disse lærerne, som underviser på et område som er i rivende utvikling, tilstrekkelig oppdatering. Djupedal sier at han ikke kan blande seg inn i hvordan etterutdanningspengene blir brukt. Men nettopp her må staten bruke sin mulighet til å styre.

- Det må lages etterutdanningskurs for disse lærerne, og det burde gis statsstipender til lærere som ønsker å fordype seg i realfag, mener Sohlberg.

MTH-forumet, som har til hensikt å skape kontakt mellom lærere i videregående skole og forskningsintensive institutter og bedrifter, er svært vellykket, i følge Sohlberg. Responsen har vært overveldende hos bedriftene som blir spurt om å delta.

- Vi ønsker å vise lærerne hva realfag kan brukes til og hvilke type jobber man ender opp med dersom man velger å fordype seg i mattematikk, fysikk eller kjemi.

- Men de lærerne som kommer, får ikke noen kompensasjon, de gjør dette av egen interesse. Derfor blir det nok de som er ivrigst i utgangspunktet vi når med dette forumet. Vi trenger å nå de lærerne som har mest bruk for faglig påfyll og engasjement, og det forutsetter at det offentlige tar i et tak, sier Sohlberg.

Arvegods fra Hernes

Svein Sjøberg er glad for at Djupedal følger opp Clemets realfagsplan. Men mye av det som står i både Clemets plan og Djupedals nye plan er tiltak som var satt i gang for lenge siden.

Dette er egentlig tankegods helt tilbake til Gudmund Hernes tid som statsråd. Tanker som Kristin Clemet tok ut av skuffen og som Øystein Djupedal nå tørker støv av.

- Et viktig og positivt signal, men det er liten grunn til å slippe jubelen løs, mener Sjøberg.