Tørråte er kjent for bønder flest. Forskere kaller den sykdomsbringende organismen Phytophthora infestans. Den gjør at potetene råtner og ikke lenger kan spises. Tørråte er kjent for å ha forårsaket hungersnøden i Irland i fire år fra 1845.

Noen vil finne en midlertidig trøst i at varianten som førte til så mange europeere døde i 1840-årene, kanskje ikke finnes lenger. Problemet er bare at dagens varianter er langt verre enn den gang, og at den gamle varianten neppe ville gjort stor skade i dag.

Et evig kappløp

Europeerne lærte å slåss mot tørråte ved å innføre nye potetplanter fra Amerika. Disse hadde større motstandskraft mot sykdommen. Egentlig medførte utbruddet en slags begynnelse på selektiv avl for å motstå fremtidige sykdomsutbrudd.

Men fremdeles rammer tørråte avlinger av poteter og de nært beslektede tomatene, for sykdommen har utviklet seg i takt med kampen mot den.

Tilsynelatende er vi en del av et evigvarende kappløp, der oppdrettere og forskere utvikler nye potetplanter som er motstandsdyktige mot tørråte, og der tørråten gjennom naturlig utvalg utvikler seg i nye varianter som tar knekken på de nye potetplantene. Men det finnes altså håp. Så lenge vi lærer mer om sykdommen.

Genetiske analyser

Michael David Martin er spesialist på å analysere genetisk materiale. På kontoret ved NTNU Vitenskapsmuseet har han bilder av flekkete blader og konvolutter med planter han skal undersøke.  

De siste årene har han vært opptatt av plantesykdommen tørråte.

– Hvis vi kan finne ut hvor tørråten opprinnelig kom fra, kan vi også finne ut hvilket område av Mellom-Amerika eller Sør-Amerika hvor vi finner ville potetplanter som kan være motstandsdyktige mot den, sier førsteamanuensis Martin.

Genetiske analyser kan hjelpe forskere til å finne ut mer om en plantesykdom som fremdeles rammer bønder og potetelskere. Skjønt verre enn det første utbruddet av tørråte i Europa blir det neppe.

En million irer døde

I 1845 var deler av Europa blitt avhengig av en plante importert fra «Den nye verden» et par århundrer før. Spesielt baserte irene seg på å spise potetene som grodde i den skrinne jorda.

Derfor fikk det store følger da tørråte rammet de europeiske avlingene. Det første, kjente utbruddet fant sted på østkysten av USA i begynnelsen av 1840-årene. Derfra spredte tørråten seg til Belgia og store deler av Vest-Europa.

En million irer døde. Minst like mange irer emigrerte til USA og andre land. Sykdommen bidro til at flere titusener skotter forlot hjemmene sine. Resten av Europa hadde mer varierte avlinger og ble ikke rammet like hardt, men Belgia mistet rundt 45 000 mennesker og Preussen over 40 000.

Under første verdenskrig bidro et utbrudd av tørråte i et svekket og dels isolert Tyskland til at 700 000 mennesker døde av sult.

Hvor kom sykdommen fra?

Fremdeles strides forskere om hvor tørråte oppstod.

– De fleste forskerne mener sykdommen utviklet seg i høylandene i Mexico. Andre mener den kom fra Andesfjellene, selve opprinnelsesområdet for poteter, forklarer Martin.

Tørråtens opprinnelse kan høres ut som noe botanikere burde sysle med for seg selv. Men det er viktig å finne ut av, ifølge forskeren.

Hvis du finner ut hvor tørråte stammer fra, kan du nemlig også lete blant ville potetplanter i området. De må nødvendigvis ha utviklet motstandsdyktighet mot sykdommen gjennom mange generasjoner, for ellers ville de vært utdødd.

De ville potetplantene kan dermed krysses med dyrkede planter som kan overta denne motstandsdyktigheten. Det finnes over 225 ulike ville arter og underarter av poteter, så det er smart å snevre inn leteområdet litt.

For noen år siden fastslo noen forskere at Mexico var opprinnelsesområdet for tørråte. Men så enkelt var det ikke.

Analyserte historiske prøver

Martin og kolleger ved blant annet Københavns Universitet analyserte over 70 ulike, historiske prøver av tørråte og av en annen art kalt Phytophthora andina.

Disse prøvene ble hentet inn fra plantesamlinger over hele verden og tilsvarer omtrent alt som finnes av lett tilgjengelig genetisk materiale av disse artene. De eldste prøvene var 170 år gamle.

Den andre arten er opprinnelig en krysning av P. infestans og en tredje art som ingen foreløpig kjenner med sikkerhet. P. andina finnes, som navnet antyder, bare i Andesfjellene.

– Vi fant fire grunnleggende gensekvenser i P. andina som er nært beslektet med varianten som forårsaket hungersnøden i 1840-årene. Analysene våre viser også at P. andina og den historiske varianten av P. infestans skilte lag i to grupper før moderne mexicanske varianter ble til, forklarer Martin.

I klartekst betyr det at sykdommen kan ha oppstått i Andesfjellene tidligere enn Mexico.

Betyr det at vi har en fasit? Nei, egentlig ikke, men det betyr at det igjen er sådd tvil om at Mexico er opprinnelsesområdet og at den evolusjonære bakgrunnen for tørråte er svært så sammensatt. Vi må vite mer.

Referanse: 

Michael D. Martin mfl.: Genomic Characterization of a South American Phytophthora Hybrid Mandates Reassessment of the Geographic Origins of Phytophthora infestans. Oxford Journals, Molecular Biology and Evolution, 33 (2), 2016. Sammendrag.