Forbedret kvalitet og produksjonsprosess, samt mindre svinn, er nemlig resultatet fem norske bedrifter kan trekke av et større prosjektsamarbeid (IBION) med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Matforsk.

Pengene næringslivet har bidratt med, vil være tjent inn i løpet av halvannet til to år.

I det du åpner matpakka og setter til livs dine daglige brødskive med Norvegia, tenker du kanskje ikke på tørrstoffinnhold og kvalitetsstyring av osteproduksjon. Men det er det definitivt andre som gjør.

TINE jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på osten, og å gjøre produksjonsprossene mer optimale. Forbedring av produksjonsprosessen betyr mange millioner tjent for store bedrifter som TINE, Mills, Stabburet, Borregård og Ewos.

Økonomisk potensial

I en konkurranseutsatt næring må bedriftene gjøre det de kan for å oppnå både kvalitet, bedre utnyttelse av råvarene og mest mulig lønnsom og effektiv produksjon.

Ny kunnskap og kompetanseheving i bedriftene er veien å gå for å nå målene. Det var også grunnen til at disse fem bedriftene ønsket å delta i forskningssamarbeid med UMB, Matforsk og IT-bedriften Prediktor CPAC ved University of Washington, Seattle.

Gjennom fire år har næringsliv og akademia samarbeidet tett, og resultatet er oppløftende.

- Vi har ikke funnet en ny bakterie eller utviklet helt ny teknologi, men vi har bidratt til å forbedre eksisterende prosedyrer og rutiner, sier professor Tormod Næs ved Matforsk, som har vært prosjektleder for IBION.

- Bedriftene regner med at det økonomiske potensiale av prosjektet vil være minimum 100 millioner over den kommende tre-årsperioden.

- Det er penger de tjener ved bedre produksjonsprosesser, som igjen gir høyere kvalitet og mindre svinn i produksjonen.

Akademia og industri

- En side av saken er hva vi som forskere har fått ut av prosjektet, der vitenskapelige publikasjoner og avlagte doktorgrader er det viktigste. Akademia har fått sitt, vi har overoppfylt de målene vi satte oss, sier Næs.

En hyggelig bieeffekt av prosjektet er den internasjonale Kowalski-prisen som Ingunn Berget og Tormod Næs nylig mottok.

- Næringslivet har som regel andre behov og andre mål enn akademia, og vi er godt fornøyd med at vi i dette prosjektet både har klart å forene både forskernes og industriens behov, sier professor Are Aastveit ved UMB.

- Vi har oppnådd en synergieffekt mellom samarbeidspartnere med helt ulike ståsted, og jeg tror noe av hemmeligheten bak er hvordan vi har organisert prosjektet.

- Det er kunnskap vi ønsker å bringe videre i nye prosjekter.

Ikke fem, men ett prosjekt

- Det er lett at store prosjekter, der mange samarbeidspartnere og flere fagdisipliner er involvert, mister et felles fokus. Faren er at man får flere uavhengige prosjekter i stedet for ett, og dermed uteblir den ønskede synergien.

- Vi har prøvd å legge til rette for at vi jobber mot et felles mål, for eksempel ved å etablere møteplasser, slik som månedlige seminarer, større møter der alle deltar, ukentlige felleslunsjer for oss som er samlokalisert ved Campus Ås.

- Det er blitt noen lunsjer i løpet av fire år, sier Aastveit.

- Kanskje noe av det viktigste har vært at vi har hatt doktorgradsstipendiater og post-doc forskere plassert ute i bedriftene. De har jobbet med prosjektet på heltid og bidratt til god kontakt mellom forskerne og bedriftene.

- I tillegg har vi prøvd å følge opp forskerrekruttene godt, hatt jevnlig møter der vi har diskutert både faglige fremdrift og andre typer utfordringer, sier Aastveit.

Kompetansehevng i bedriften

- En annen konklusjon er betydningen av å jobbe nært med personalet ved bedriftene. Det holder ikke å innføre nye metoder eller forbedre teknikker, så lenge de som faktisk jobber der ikke er oppdatert.

- Selve nøkkelen til at kunnskapen fra prosjektet blir brukt og videreutviklet ligger i at personalet er med hele veien. Derfor har vi også lagt stor vekt på kursing og kompetanseheving i bedriftene, avslutter Næs.