- Bedre vekstvilkår gir mer bær, og vi skal prøve å legge forholdene bedre til rette for plantene. For å få dette til må vi lære oss hvilke behov blåbæret har, for at det skal leve et godt liv, sier forsker Rolf Nestby ved Bioforsk Midt-Norge.

Han har tatt oss med ut i blåbærskogen i Stjørdal. På ulike felt registreres blant annet antall bær på årsskudd og avlingsmengde.

Bioforsk har blåbærfelt i både Trøndelag, Nord-Norge og Østlandet. Gjennom et fireårig forskningsprosjekt vil en få mer kunnskap om det fargesterke og sunne, men svært så hemmelighetsfulle bæret.

Nybrottsarbeid

- Vi har alle plukka bær siden vi var unger, men å finne ut hvordan det vokser er et lite stykke nybrottsarbeid. Det går på både vokseforhold, næringsforsyning og å finne et godt genmateriale, sier Nestby.

Derfor blir blåbæret dratt inn i plantelaboratorium og veksthus, og oppformert i glass. Forskerne har samlet inn kloner fra nord til sør, men det er vanskelig å holde frøplantene i vekst. Derfor leter de etter en riktig metode for å sikre næringsforsyningen.

På feltene undersøkes jordbunnsforhold, og den vegetative årsveksten registreres sammen med avling og størrelse på bærene.

Stort potensial

- Mengden blåbær varierer svært mye. På ett felt hadde vi ruter som varierte fra 29 til 120 kg per dekar. Men selv på ruta med 120 kilo var det litt konkurranse med både bjørk og rogn.

- Så med litt tilrettelegging på god skogsmark tror jeg vi kan få avlinger på 200 kilo per dekar.

Da snakker Rolf Nestby om enkel bearbeiding som å fjerne uønsket vegetasjon, og spesialgjødsling. I tillegg bør det legges til rette for enklere høsting hvis blåbær skal høstes for salg.

Det langsiktige målet er nemlig å skape ei ny næring. Forskningsprosjektet er for øvrig finansiert gjennom Bioforsk Nord med bidrag fra Norges Forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, samt partnere fra industri og jordbruk.

Årsskudd og gener

Nestby og de andre forskerne har mange spørsmål. For eksempel hvor gamle er skuddene som setter blomsteranlegg?

- Det ser ut som blomsteranlegg og bær kommer på fjorårsskuddet. Det kan også være en av grunnene til at de ved kommersiell høsting i Nord-Amerika kutter lyngen på sitt ”lowbush” blåbær annen hvert år og høster kun på andre års skudd.

Nestby forteller at Bioforsk Nord derfor skal se spesielt på hvilke betingelser som kreves for danning av blomsterknopp.

- Vi skal også undersøke genetiske variasjoner på bær fra ulike steder fra landet. Samtidig blir det gjort kjemiske analyser av innholdsstoffer, og det ser ut til at det er forskjell på antioksidanter fra sør til nord.

- Hittil har vi funnet høyere innhold av antioksidanter på bær i Nord- og Midt-Norge enn sør for Dovre. Men det kan skyldes lokale forhold på feltet, og det er for tidlig å konkludere, sier Nestby.

Blått og sunt

Blåbær er svært rike på flavanoider som er antioksidanter. Bæret er blant fem på topp over matvarer med mye antioksidanter, og av ville bær er det bare nype som overgår blåbæret. Innholdet av C-vitamin er også høyt, men her blir blåbæret forbigått av molta.

- I forhold til antioksidanter skal vi også høste på forskjellig tidspunkt for å finne ut om innholdet endrer seg gjennom sesongen.

- Det er spesielt interessant å finne ut hvilke faktorer som påvirker innholdet av antioksidanter, og etter årets registreringer vet vi forhåpentligvis litt mer, sier Nestby.

Blåbær som næring

I Norge plukkes det lite av de tradisjonelle skogsbærene. Produsentene av saft og syltetøy importerer mye fra Polen og andre europeiske land. Men også i Canada er blåbær ei stor næring, og her er det lagt til rette for mer effektiv høsting.

Det gjelder alt fra en hånddreven stor bærplukker, tohjulstraktor med høstehode til større traktor med høsteaggregat.

- En enkel og rimelig måte er en maskindrevet plukker på en lett vogn med sykkelhjul. Rimelig investering og skånsom i terrenget, mener Nestby, som sammen med andre forskere har sett på høsting av bær i Canada.

- Der er det ei stor næring. Det er også et langsiktig mål her i Norge, men det er langt fram. Først må vi fravriste blåbæra mange hemmeligheter.

- Med hjelp fra spesialister på UMB og NTNU og internasjonale samarbeidspartnere, vil vi vite mye mer om blåbæret om fire år. Kanskje så mye at uttrykket “Bare blåbær” får gyldighet, håper Nestby.