Folk vil ha nye smaker og sunn mat. Forbruket av frukt og grønt øker, men det gjelder ikke norskproduserte varer. I tråd med at vi tilegner oss nye og spennende arter i bugnende frukt- og grøntdisker, kan man fort glemme verdien av de gamle eller stedegne planteartene.
Røde nyper, gule ildkvedeepler, svarthyllbær og oransje tindvedbær kan brukes på kjøkkenet.
Tidligere var bærvekstene rips, solbær, stikkelsbær, bringebær og jordbær svært vanlige.
Epler, pærer, plommer og moreller var også nokså vanlige å finne i en villahage på sekstitallet.
Av ville vekster ble det høstet blåbær, bringebær, tyttebær og nyper. Molter og bjørnebær ble høstet der de fantes.
De siste ti åra har forbruket økt. I Norge ble det konsumert 53 kg frukt og bær per person i 1995 og 67 kg i 2005.
Men vi dyrker mindre selv, og den norske kjøkkenhagen er et glemt kapittel for de fleste av oss.
Til nytte og pryd
Flere av hagens planter, som i tillegg til å være prydplanter, kan også brukes på kjøkkenet. Eksempler på dette er aronia (svartsurbær), ildkvede, tindved, nyperoser, rogn, svarthyll og hageblåbær.
Dette er flotte prydplanter, men de har også egenskaper som kan danne grunnlag for nisjeproduksjon innen landbruket, et eksklusivt og smakfullt produkt fra egen hage eller også dyrkes for den helsemessige gevinsten.
Blomstrende aronia. (Foto: Sølvi Svendsen)
Noen av disse planteartene er også testet ut for kommersiell dyrking. Likevel er det ofte lang vei fra å være en botanisk interessant planteart til kommersiell dyrking.
Dette inkluderer utfordringer innen agronomi, industri og markedsføring. Kommersiell dyrking av nye planter setter krav til produktivitet, lettvint høsting og tilpassing til eksisterende produksjon.
Helseeffekt
Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker har positiv effekt på helsa vår.
I mange undersøkelser er det vist at hvis vi øker inntaket av disse produktene, minker risikoen for å utvikle ulike ikke-smittsomme sykdommer som blant annet hjerte/kar-sykdommer, visse typer kreft, og diabetes type 2.
Dette er sykdommer som i dag utgjør en stor trussel, og som tar flest liv i den industrialiserte verden i dag.
Frukt og bær inneholder ulike komponenter i varierende mengde. Ved å spise frukt og bær, får man i seg mye væske.
Frukt og bær inneholder også i tillegg en del vitaminer, mineraler og sporstoffer i varierende mengde. Noen av disse stoffene er bioaktive stoffer. Innenfor denne gruppen igjen finner vi antioksidanter.
Det er påvist store forskjeller i innholdsstoffer i frukt og bær. Det kan variere mellom artene, men også mye fra sort til sort. I tillegg til genetisk variasjon, er det også fysiske faktorer som kan påvirke innholdet, blant annet UV-lys og ulike kulturtiltak.
Annonse
Antioksidanter
Av mange ulike innholdsstoffer i frukt og bær, er det antioksidantene som har fått mest oppmerksomhet den senere tiden, en gruppe stoffer man tror gir den positive virkningen.
Virkningsmekanismen til antioksidantene ligger i at de kan donere ett elektron til det som kalles frie radikaler. Frie radikaler er stoffer som er veldig reaktive, og som kan ødelegge mye på søken etter ett elektron for å bli ”hel”.
Tindvedbærene sitter direkte på greinene og er svært dekorative. (Foto: Sølvi Svendsen)
Kroppen vår har et naturlig forsvarssystem som kan hamle opp med de frie radikalene. Men, i ulike situasjoner kan mengden av frie radikaler hope seg opp i kroppen vår, uten at antioksidantforsvaret klarer å rydde opp i problemet.
Da får man det som kalles oksidativt stress, eller oksidativ skade. Dette er knyttet opp til utviklingen av en del sykdommer. Forskere tror at man kan styrke dette antioksidantforsvaret ved å spise matvarer som er rike på antioksidanter.
Vilt er sunnest
Frukt og bær inneholder mye antioksidanter, og innholdet er generelt litt høyere i bær enn i frukt.
Men både mengde og type antioksidanter varierer mellom de ulike artene og sortene. De viltvoksende artene viser seg å inneholde mer enn dyrkede sorter av samme art.
Dette kan henge sammen med at antioksidanter i planter beskytter dem mot blant annet UV-lys og insektangrep, men de kan også virke attraktive, slik at blomster blir pollinert, bær blir spist og frø blir spredt.
Svarthyllens bærklaser er også flate. For å skjerme avlingen mot fugl er det her lagt på nett. (Foto: Sølvi Svendsen)
Tilleggsverdi
Annonse
Verdien målt som helsegevinst er av stor betydning. Men man må ikke glemme at verdien av å spise frukt og bær er større enn dette. Vi er så heldige å kunne fråtse i disse flotte matvarene, velge og vrake i arter, sorter, størrelser, farger og smaker.
Så – én ting er den helsemessige gevinsten vi får av å spise disse produktene, en annen ting er den store gleden rundt det å velge ut, tilberede og spise produktene.
