Den gjennomsnittlege vietnamesar et nå fire gonger meir enn ho gjorde for 30 år sidan. Her frå eit kjøtmarknad i Hung Yen-provinsen, Vietnam. (Illustrasjonsfoto: Nguyen Ngoc Huyen / ILRI / Flickr)
Kvifor et folk meir kjøt enn nokon gong i Vietnam?
Kjøtforbruket når nye høgder i landet kjend for ein matkultur full av urter og grønsaker.
Vietnamesiske matvaner er i rask endring. Folk et meir no enn nokon gong, og dei et mykje meir av kjøt og andre animalske produkt.
Forskar Arve Hansen har erfart endringane i det vietnamesiske kosthaldet, på dei mange forskingsbesøka i landet.
– For ikkje lenge sidan bestod ein vanleg vietnamesisk diett av hovudsakleg ris og grønsaker. Kjøt vart eten berre ved spesielle anledningar. No for tida er det svært vanleg å inkludere kjøt i kvart einaste måltid, seier Hansen.
Ifølgje han har endringane i Vietnam vore slåande, sjølv når vi tar med i berekninga at aukande kjøtforbruk er forventa ved sida av økonomisk vekst, aukande velstand og urbanisering.
Frå gard til gatemat
Den gjennomsnittlege vietnamesar et nå fire gonger meir enn ho gjorde for 30 år sidan. Så kva er det eigentleg som skjer?
Hansen meiner vi er nøydt til å sjå på heile kjeda frå produksjon til konsum:
Arve Hansen er postdoktor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
– For å starte på garden: Vietnams dramatiske auking i landbruksproduksjonen sidan doi moi-reformene i 1986 er godt kjente. Produksjonen i husdyrsektoren har vakse raskare enn produksjonen av planter og representerer no ein tredjedel av all landbruksproduksjon i landet. I tillegg har import av kjøt auka kraftig, seier Hansen.
For å fortsette vidare langs verdikjeda: Slaktehus er nå større og meir effektive enn før. Tilgangen til kjøt har auka med fleire nye supermarknader, minimarknader, i tillegg til gatekjøken, hurtigmatskjedar og restaurantar.
– Studiar viser at folk i alle land og kulturar pleier å ete meir kjøt når dei et ute enn når dei et heime. Over de siste tiåra har vietnamesarar gått ut for å ete i mykje større grad enn før, seier Hansen.
– Det har også vore ei gradvis auking i kjøtmengda i gatemat – til dømes i den kjende vietnamesiske retten pho.
Kjøt som framsteg
Akkurat som blant deler av den unge, urbane middelklassen i andre land, er det mange unge vietnamesarar som kutter ned på kjøtforbruket, vanlegvis på grunn av helse.
– Denne vegetarianismen blir ofte sett på med undring og forakt frå foreldre og besteforeldre som hugsar ei tid da kjøt var luksus, seier Hansen.
– I eit land kor sjølv den rikaste delen av befolkninga hugsar ekstrem matmangel, er kjøt for mange ein definerande del av framsteg. Sjølv om velståande vietnamesarar kuttar ned på kjøtet, er det mange som nettopp har fått moglegheit og råd til å kjøpe det. Ved sidan av aukande vegetarianisme er det derfor høgt sannsynleg at vi vil sjå ei vidare auking i Vietnams kjøtforbruk, konkluderer Hansen.
Referanse:
Arve Hansen: Meat consumption and capitalist development: The meatification of food provision and practice in Vietnam. Geoforum. 2018. DOI: https://doi.org/10.1016/j.geoforum.2018.05.008 .
