En tidlig start med grønnsaker legger grunnlaget for å opprettholde et godt kosthold livet ut. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Usunne ettåringer er like usunne som sjuåringer

Barn som spiser usunt når de er ett år gamle, spiser fortsatt lite grønnsaker og drikker for mye sukkerbrus når de er sju år. 

Både kosthold og kroppsstørrelse holder seg i stor grad stabilt gjennom de første sju leveårene hos norske barn.

Det viser to studier som har sett på betydningen av stabilitet i matvaner og kroppsstørrelse i barneårene. Gener påvirker overvekt og fedme i barneårene, men miljøet rundt barna betyr også mye. 

– Flere tidligere studier viser at foreldrenes overvekt er en viktig risikofaktor for overvekt hos barnet. Dette så vi også i våre analyser. Særlig er mors overvekt av stor betydning, sier Anne Lene Kristiansen.

Hun er postdoktor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Å få til et sunt kosthold tidlig, er viktig, viser studien. Særlig for barn av foreldre med overvekt og fedme.

Stabile matvaner i barneårene

Mona Bjelland. (Foto: Torunn H. Totland)

Statistikken, basert på spørreskjemasvar fra over 9000 mødre, taler et tydelig språk: Det skjer få endringer i kostholdet hos norske barn de første sju leveårene.

– Barn som allerede fra halvannet års alder spiser lite frukt og grønnsaker, er i stor grad de som også spiser lite frukt og grønnsaker ved sju års alder, sier Mona Bjelland, også hun postdoktor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO.

– Et tilsvarende mønster ser vi for brus og saft med sukker. De som drikker mest ved halvannet års alder, er også de som drikker mest ved sju års alder, sier Bjelland.

Resultatene er tydelig knyttet til sosiale forskjeller. Barn av mødre med lav utdannelse spiser sjeldnere frukt og grønnsaker og drikker oftere brus og saft med sukker.

Men det er ikke sukkerbrus og saft som er problemet, for norske barn drikker lite av sånt de første årene.

Den største utfordringen ligger i å øke barnas inntak av frukt og grønnsaker.

Kroppsstørrelse

Det er ikke bare kostholdet som holder seg stabilt de første sju leveårene. Kristiansen så på kroppsstørrelsen hos barn ved fødsel og deretter ved ett, tre og sju år, og ser at også denne holder seg stabil.

Det er første gang vi får tall på kroppsstørrelsen til norske barn over tid. 

Anne Lene Kristiansen. (Foto: Gunnar F. Lothe, UiO)

– Funnene bekrefter at norske forhold kan sammenlignes med internasjonale, sier Kristiansen.

Resultatene er også viktige sett i sammenheng med Bjellands funn:

– Vi vet at et kosthold med lite frukt og grønnsaker, kombinert med et daglig inntak av sukkerrike drikker over tid, kan øke risikoen for å utvikle overvekt og fedme, sier Bjelland.

– Derfor er det viktig med forebyggende og helsefremmende tiltak.

Kosthold i barnehagen

De to forskerne jobber i dag sammen i et prosjekt som de håper kan bidra til å løse noen av de viktige utfordringer de ser i kostholdet til små barn

– Barnehagene har et stort potensiale i det å være en viktig arena for å fremme et sunt kosthold blant små barn, slik at sunne vaner etableres tidlig, sier Kristiansen.

– Barnehagen kan også bidra til å utjevne de sosiale forskjellene vi ser i kostholdet til små barn i dag, i og med at et stort flertall av barn under skolealder går i barnehagen, legger Bjelland til.

Studien skal foregå blant barnehagebarn i Vestfold fra 2015 til 2017. Målet er å finne frem til effektive og kunnskapsbaserte tiltak som øker inntaket av grønnsaker blant barna.

Referanser:

Kristiansen m.fl: Tracking of body size from birth to 7 years of age and factors associated with maintenance of a high body size from birth to 7 years of age  – the Norwegian Mother and Child Cohort study (MoBa), Public Health Nutrition, november 2014, doi: 10.1017/S1368980014002419. Sammendrag

Bjelland m.fl: Changes and tracking of fruit, vegetables and sugar-sweetened beverages intake from 18 months to 7 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study, BMC Public Health, august 2013, doi: 10.1186/1471-2458-13-793.

Powered by Labrador CMS