Med tradisjon for varm lunsj fra skoletiden, går mange svensker ut på restauranter og kafeer for å spise lunsjen sin. Her fra Saltimporten i Malmö. (Foto: Ola Petersson)
Med tradisjon for varm lunsj fra skoletiden, går mange svensker ut på restauranter og kafeer for å spise lunsjen sin. Her fra Saltimporten i Malmö. (Foto: Ola Petersson)

Så forskjellige er matvanene i Norge, Danmark og Sverige

Nordmenn og dansker smører matpakke mens svenskene helst spiser ute. Hvorfor er det slik?

Published

Utvalget av matvarer og retter er i stadig endring, men matvanene holder seg ganske stabile i hele Norden.

Det forteller forsker og sosiolog Unni Kjærnes ved SIFO på OsloMet.

– Måltidene spises fortsatt stort sett hjemme eller på arbeid og skole. Utespising har økt, men er ikke en del av dagliglivet, sier hun.

SIFO har, sammen med sosiologer i de andre nordiske landene, gjennomført to spørreundersøkelser om matvaner og utespising i Norge, Sverige, Finland og Danmark med 15 års mellomrom.

Undersøkelsen viser at det å spise ute på restauranter og kafeer, først og fremst er en fritidsaktivitet i Norge og Danmark, vanligvis med venner og familie på ettermiddag og kveld.

I Sverige og Finland er dette mer knyttet til arbeidsliv, ved lunsjtider og med kolleger. Utespising har også økt mest i de to sistnevnte landene og da særlig i Sverige.

Undersøkelsen viser at 30 prosent i Sverige og 26 prosent i Finland spiser på restauranter og kafeer med kollegaer. Til sammenligning er tallene cirka 20 prosent i Norge og 11,5 prosent i Danmark.

Mer utespising i byene

Unni Kjærnes er forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)
Unni Kjærnes er forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)

I undersøkelsen til Kjærnes er 2000 personer i hvert av landene spurt om spisevanene sine.

– Vi finner stort sett de samme trekkene i alle de fire nordiske landene, bortsett fra det med lunsjvanene, forklarer hun.

Resultatene i studien viser at alle går ut og spiser på restaurant av og til, men det er likevel en liten del av daglivet til de fleste. Familiemåltidene eksisterer fortsatt i beste velgående.

Enslige med god inntekt i store byer, gjerne yngre uten barn, går oftest ut og spiser. Barnefamilier og folk utenfor store byer gjør det derimot sjelden. Det handler altså både om folks anledning og hvilket tilbud som er på stedet.

Ikke uventet spiser aldersgruppen 25-34 år hyppigst ute. De eldre spiser oftest hjemme.

Flere personer i Sverige (44,4 prosent) og Finland (37,7 prosent) spiser ute to til tre ganger i måneden eller oftere sammenlignet med Danmark (18,4 prosent) og Norge (27,6 prosent).

Forskjellige tradisjoner i Norden

– Hva forteller forskjellene i de nordiske landene oss?

– Selv om Norden er ganske likt når det gjelder utdanningsnivå, inntekt og arbeidsliv, så er organiseringen av spisingen likevel ganske forskjellig.

– I Sverige og Finland er varm lunsj viktig. De har ofte kantiner på arbeidsplassene, og de tilbyr varme skolemåltider, sier hun.

Alle elever i grunnskolen har rett til et gratis skolemåltid daglig i Sverige og Finland, mens i Norge og Danmark er det ikke slike rettigheter. Både i Norge og Danmark eksisterer matpakka i beste velgående.

– I Sverige spiser de også oftere ute på kvelden, og svenskene er rett og slett mer vant til å spise ute enn de andre landene i Norden. Det er likevel ikke så mye som mange andre land med tradisjoner for utespising, som for eksempel USA, hvor det er mye rimeligere å gå ut og spise. Så prisen er en av forklaringene på de nasjonale forskjellene, sier Kjærnes.

Tydelige sosiale forskjeller

Forskeren mener vi ser ulike dynamikker som påvirker utespisingen.

– Det ene er tilpasningen til arbeidslivet, med varm lunsj på jobb som krever mer organisering versus matpakke som er laget hjemme. Det andre er utespisingen som en fritidsaktivitet og noe ekstra.

– Når det gjelder spising som noe ekstra – som for eksempel feiring og det å være sosial, så ser vi tydelige sosiale forskjeller i befolkningen. Det kan bli dyrt å spise ute, og de med høy inntekt gjør oftere dette, sier hun.

Danskene er de som går minst på restauranter og kafeer i denne undersøkelsen.

– Men er ikke danskene Nordens latinere, som liker å gå ut og spise?

– God mat og måltider er viktig i Danmark, men det skjer hjemme, innenfor rammen av familien – i og for seg som latinere. Mens svenskene bekymrer seg for lunsjtilbudet og nordmenn er opptatt av hva som er enkelt og praktisk, diskuterer danskene hvordan det går med familiemåltidet.

Referanse:

T.B. Lund, U. Kjærnes, L. Holm: Eating out in four Nordic countries: National patterns and social stratification. Appetite, Volume 119, 1 December 2017. (sammendrag)