Den skandinaviske kosen vinterstid innebærer gjerne peis, ullsokker og noe godt i koppen. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Den skandinaviske kosen vinterstid innebærer gjerne peis, ullsokker og noe godt i koppen. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Spør en forsker: Er vi besatt av å kose oss?

Hvorfor har vi egne ord som hygge og koselig i Skandinavia?

Published

Ord for kos på norsk

Kos (substantiv): lun hygge. kaffekos, kveldskos

Koselig (adjektiv): hyggelig, trivelig. en koselig kar/et koselig hjem/et koselig selskap

Hygge (substantiv), fra norrønt hyggja (tanke, hug): ifølge bokmålsordboka betyr det «velvære, avslappet, god stemning». Mens nynorskordboka foreslår «lunt velvære, kos, trivnad, harmoni, hugnad».

Hygge (verb), fra norrønt hyggja (tenke) og hugr (tanke, sinn): skape hygge, underholde, kose seg. Hygge seg med noe godt

Hyggelig (adjektiv): som skaper hygge, trivelig. en hyggelig overraskelse gledelig/takk for en hyggelig aften/et hyggelig hjem

Om person: tiltalende, sympatisk, vennlig.

Kilde: Bokmålsordboka

Noen ord er uoversettelige. Koselig på norsk. Hygge på dansk. Lagom på svensk.

Hvorfor har vi disse spesielle ordene bare på skandinaviske språk, og hva gjør de med oss?

Språket speiler hvem vi er og hvordan vi har det. Vi koser oss glugg i hjel selv i den mørkeste vinteren, med stearinlys, kakao og ullpledd foran peisen.

Men former også ordene oss? Påvirker ordet koselig nordmenn slik at vi blir mer opptatt av å kose oss enn for eksempel franskmenn og amerikanere?

Den danske språkforskeren Carsten Levisen mener å ha svar. Det skal vi komme tilbake til. Men først: Hva er dette som han kaller kulturelle nøkkelord?

­– Det er ord som simpelthen er små bomber av kultur, sier Levisen til forskning.no.

– De sier noe om hvordan man fortolker verden. Det er ord som hele din verden dreier omkring, forklarer lingvisten.

Selv dansk og norsk er ikke så likt som man skulle tro. Verken i uttale eller innhold.

– På dansk brukes ikke hyggelig så ofte om personer. At språk som er så like kan virke eksotiske er superspennende, utbryter Levisen.

Vi aner ikke hva vi sier

– Ordene styrer oss, sier språklig antropolog Carsten Levisen ved Roskilde universitet i Danmark. (Foto: Lars Svankjær)
– Ordene styrer oss, sier språklig antropolog Carsten Levisen ved Roskilde universitet i Danmark. (Foto: Lars Svankjær)

Levisen er førsteamanuensis ved Roskilde universitet og har studert nettopp hvordan ord og kultur henger sammen. Han kaller seg språklig antropolog.

For at et ord skal kvalifisere til betegnelsen kulturelt nøkkelord, må det helst både være mye brukt, spille en viktig rolle i dagligtalen, være vanskelig å oversette og kunne bidra til å lage nye ord. Dessuten uttrykker det noen verdier.

– Et av de viktigste nøkkelordene på dansk er nok hygge. Dansker får sjokk når de får høre at det kommer fra norsk, humrer Levisen.

Overfor utlendinger forklarer han hygge som pleasant togetherness.

Hygge er veldig frekvent, men vanskelig å oversette. Det er viktig for oss fordi det handler om å være sammen. Og vi kan bygge videre på det og lage nye ord, som hyggemusikk eller hyggebelysning. Sommerhus blir til hyggebo.

Dansker flest er fullt klar over at hygge er et typisk dansk ord. Det betyr ikke at alle kulturelle nøkkelord ligger langt framme i pannebrasken på språkbrukerne. Levisen sammenligner ordene med et isfjell, der det meste er under havoverflaten.

– De fleste ordene i vårt dagligspråk har folk aldri tenkt over at er viktige, sier Levisen.

Ord blir historier

Når han skal finne fram til nøkkelordene, sjekker han derfor ikke bare tekstarkivene for å se hvor mye de blir brukt. Han spør også hva folk legger i dem.

– Betydningen er usynlig, så vi er nødt til å få folk til å reflektere over ordet for å få den fram, sier språkforskeren.

Metoden bruker han både i Danmark og i øysamfunn i Stillehavet. For å forstå de unike ordene må språk nemlig sammenlignes.

– Først når vi studerer forskjellene, ser vi mangfoldet, sier Levisen.

Når han ber språkbrukerne om å forklare ordene, viser det seg at de ofte er uenige. Og de klarer ikke helt å finne synonymer.

– Typisk begynner de å fortelle historier i stedet. Skal de forklare trygghet, snakker de for eksempel om den gangen noe fælt skjedde og de havnet på sykehus. Så kom familien og de følte seg trygge.

Trygghet er også unikt for Skandinavia, forklarer han. Det kan ikke fullt ut oversettes til for eksempel safety.

Manipulerende ord

Langt fra alle nøkkelord er positive. Levisen har også studert Janteloven. Og lige.

– Det er et lite ord som er med på å moderere og trivialisere det man har sagt. «Smører du lige matpakker?»

Dette er en sleip måte å be om en tjeneste på, mener Levisen.

– Det er et meget manipulerende ord, hevder han.

– Når du sier lige, hinter du om at det er en liten oppgave som den andre bør klare. Men om en familiefar har tre barn, er det faktisk en stor oppgave å smøre matpakker til alle.

Samtidig er ordet så innvevd i en dansk hverdagslig høflighet at det å droppe det viser et klart brudd med det sedvanlige.

– Jeg så en eldre mann på bussen som skulle av. Han sa til jenta ved siden av, som hadde høretelefoner på: «Jeg skal lige ut». Da hun ikke hørte det, ble han irritert og sa bare «Jeg skal ut!».

Hyggetrenden

Et lite knippe av bøkene om hygge. (Montasje: forskning.no)
Et lite knippe av bøkene om hygge. (Montasje: forskning.no)

De særskandinaviske ordene vekker oppsikt i andre land. Oppmerksomheten eksploderte med boka The little book of hygge. The Danish way to live well i 2016.

Språket er nemlig nøkkelen til en livsstil som gjør at Danmark ligger på lykketoppen i verden år etter år. Det hevder Meik Wiking, den danske lykkeforskeren bak boka.

«Hygge er følelsen du får når du krøller deg sammen i sofaen med en du er glad i, med varme strikkesokker på, foran peisen, når det er mørkt, kaldt og stormfullt ute», som reklamen for boka sier.

Samme år kom det et skred av andre hygge-bøker om den danske hverdagslykken.

Ordet ble til og med nesten kåret til årets ord av The Oxford Dictionaries i 2016. Men tapte mot post-truth, i en verden der fakta stadig oftere må vike for følelser og personlige overbevisninger.

Den engelskspråklige ordboka definerer hygge som «a quality of cosiness and comfortable conviviality that engenders a feeling of contentment or well-being (regarded as a defining characteristic of Danish culture)».

Men allerede i 2012 kom en bok med den noe mer akademiske tittelen Cultural Semantics and Social Cognition. A Case Study on the Danish Universe of Meaning. Forfatteren var Carsten Levisen.

– Jeg har skrevet om hygge lenge, og så plutselig kommer trenden og folk tjener masse penger på det, sier han og ler.

I fjor var det svenske lagom sin tur. Da kom det flere bøker med utgangspunkt i dette ordet. Forfatterne hevdet at «akkurat passe» er nøkkelen til et balansert liv.

Norske nøkkelord

Språkforsker Jan Svennevig tipper at <em>koselig</em> kan være Norges svar på danske <em>hygge</em>. (Foto: UiO)
Språkforsker Jan Svennevig tipper at koselig kan være Norges svar på danske hygge. (Foto: UiO)

Det er ingen forskere som har funnet fram til de norske nøkkelordene. Det er rett og slett ikke noe særlig forskning på dette i Norge, forklarer språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han tillater seg likevel å spekulere litt på hvilke som kan være våre.

– Jeg ville tro at koselig er et nøkkelbegrep i Norge, skriver han i en e-post til forskning.no.

Har det et like stort potensial som danske «hygge» for å skape en internasjonal trend?

– Det kan jo sammenliknes med hygge, men siden det allerede er brukt kan det være vanskelig å komme etter med et liknende begrep.

Kanskje er det heller et ord som reflekterer likhet som vil slå an herfra. Reisehåndboka Lonely Planet nevner allemannsretten i sin omtale av Norge, påpeker Levisen.

Det ordet oppsummerer to ting som er viktige for nordmenn, ifølge Jan Svennevig: likhet og natur. Det usnobbete idealet speiles i språket.

– Vi har sunt bondevett og vi oppfører oss med folkeskikk heller enn høflighet – som kommer fra «manerene ved hoffet», skriver Svennevig.

– Vi setter pris på enkelheten og naturligheten som vi opplever når vi legger bort kultur og status og er oss selv på hytta eller på tur i naturen. Så kanskje rett og slett naturlig ville være en kandidat til et norsk nøkkelord?

– Jeg forestiller meg at Kardemommeloven er et godt sted å begynne, sier Levisen.

Å være grei og snill er tydeligvis noe vi nordmenn gjerne vil lære barna våre.

Alt er «koselig»

I fjor snappet Norge endelig førsteplassen fra danskene. Nå er det nordmenn som er de lykkeligste i verden – i hvert fall hvis vi skal tro den internasjonale rangeringen World Happiness Report.

Er koselig en del av forklaringen?

Ordet er i hvert fall altomfattende og vanskelig å oversette, ifølge en franskmann.

Lorelou Desjardins, som har skrevet boka «En frosk i fjorden», prøver på bloggen sin å forklare det for andre utlendinger: «Det er et viktig konsept som man må forstå og omfavne når man bor i Norge: Å være koselig. De fleste engelskspråklige oversetter det med «cozy», men det er ikke engang i nærheten av å dekke alt «koselig» kan uttrykke.»

Hun ramser opp at omtrent alt kan (og bør) være koselig: et hus, en samtale, en middag, en person.

Kultur og språk påvirker hverandre

Men hvordan ble vi et folk neddynget av kakaokopper og stearinlys?

Er det språket sin skyld? Former språket oss eller har vi laget nøkkelordene for å sette ord på en særegen tilværelse?

– Jeg mener at det går begge veier, sier Levisen.

– Ordene organiserer hverdagslivene våre. Men de er også med på å styre oss.

Det nytter lite å si at man ikke liker verdiene som hygge fører med seg.

Han forklarer at betydningen av ordet har endret seg gjennom tidene. De gamle danske dikterne brukte det på en annen måte.

Nikolai Frederik Severin Grundtvig skrev for nærmere 200 år siden salmen «Hyggelig, rolig», der neste linje er «Gud, er din bolig».

Det betyr at Gud er omsorgsfull, ikke en hyggespreder.

– Hyggen vokste fram sammen med velferdsstaten. Det ble et nøkkelord for en væremåte først da folk fikk tid til å jobbe mindre, å slappe av med familien og spise potetgull, hevder Levisen.

Jan Svennevig ved UiO tror også det er en vekselvirkning mellom kultur og språk.

– Hygge og kos er kulturelt skapte forestillinger. Men hvis du lurer på hva som kom først av høna og egget, kan jeg ikke hjelpe deg.

Stemning med slagside

Det er tydelig at mange er misunnelige på oss skandinaver. Men føler folk i andre land på samme tid den konstante kosen som påtrengende?

Amerikanske The New Yorker harselerer med hygge og skriver at det ser ut til å handle mye om materialisme. Det er mat, interiør og klær. «Det mest slående med hygge er hvordan forkjemperne har en tendens til å ta velstand for gitt», skriver magasinet og peker på at bildene av dyrt design, daglige samlinger foran peisen og ferske bakevarer viser fram penger og et overskudd av fritid.

Den britiske avisa The Guardian minner om at ordet har noen mindre hyggelige sider. Du kan føle deg rimelig utestengt når du ikke slipper inn i en gruppe fordi den må være liten og deltakerne kjenne hverandre godt for at det skal bli hygge.

Ikke minst er det en fare for å undertrykke ubehagelige følelser fordi man ikke skal ødelegge hyggen. En skarp diskusjon er jo ikke hyggelig. Heller ikke å forholde seg til den lite hyggelige virkeligheten, uroen i Europa og USA i kjølvannet av at Storbritannia meldte seg ut av EU og Donald Trump ble amerikansk president.

Påvirker selvforståelsen

Og hvordan skal man utfordre seg selv og komme videre når alt pakkes inn i vatt? Levisen påpeker at mange dansker spiller fotball for hyggens skyld. De gjør det for samværet. Kanskje det er derfor de aldri blir særlig gode.

Lykkeforsker Meik Wiking, som for øvrig også har skrevet «The little book of lykke» mener altså at hygge er nøkkelen til at danskene ligger høyt på lykkelistene.

Levisen kritiserer en universalisering av begrepene. For lykke betyr ikke det samme på ulike språk. Lykkeforskerne sammenligner epler og pærer, hevder han. Akkurat som det ikke gir mening å spørre hvor hyggelig de har det i Stillehavet.

Som følge av lykketrenden blir ordet lykke mer brukt på dansk enn før.

– Før var Danmark kjent for å ha svært høye tall for selvmord. Nå blir Danmark plutselig kjent for lykke. Ord kommer og går og i mellomtida får de store sosiale konsekvenser. Kanskje glemmer vi lykke igjen snart.

Referanser:

Carsten Levisen og Sophia Waters: Cultural Keywords in Discourse. John Benjamins Publishing Co, 2017. Sammendrag.

Carsten Levisen og Sophia Waters: Lige, a Danish “magic word”? An ethnopragmatic analysis. International Journal of Language and Culture 2:2, 2015. Sammendrag.

Carsten Levisen: Cultural Semantics and Social Cognition. A Case Study on the Danish Universe of Meaning. De Gruyter Mouton, 2012. Sammendrag.