I de siste årene har begrepet ultraprosessert mat blitt kjent for mange.
Ultraprosessert mat er industriprodusert mat som inneholder stoffer du typisk ikke finner på kjøkkenet.
Mange av ingrediensene er tatt ut av de opprinnelige råvarene, bearbeidet, og satt sammen til fristende, velsmakende og langtidsholdbare produkter. Ofte ved hjelp av fargestoffer, overflatemidler og konserveringsmidler.
Denne typen mat utgjør i dag over halvparten av kostholdet til befolkningen i mange land.
Men i den siste tida har det kommet stadig flere studier som knytter ultraprosessert mat til en rekke helseproblemer, som fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom, depresjon og tidlig død.
Ultraprosessert mat
- Ultraprosessert mat er fellesbetegnelsen for sterkt bearbeidede matvarer som typisk inneholder en lang liste av ingredienser og mange stoffer du sjelden finner på kjøkkenet.
- Disse varene er industriproduserte, og ofte satt sammen av næringsstoffer som er tatt ut fra de opprinnelige matvarene.
- Ultraprosessert mat er gjerne tilsatt fargestoffer, smaksforsterkere, emulgatorer og konserveringsmidler som er med på å gi dem god smak, konsistens og utseende.
- Typiske eksempler kan være brus, langtidsholdbare bakevarer, søte frokostblandinger, billige pølser, kyllingnuggets, margarin, posegryter, energibarer og ferdige desserter og puddinger.
Og nylig ble altså resultatene fra to nye undersøkelser publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.
Større risiko for tarmkreft
Den ene er en observasjonsstudie som viser en sammenheng mellom ultraprosessert mat og tarmkreft.
Lu Wang fra Tufts University og kollegaene har gått igjennom data fra over 200.000 helsepersonell i USA. Deltagerne hadde svart på detaljerte spørreskjema om kosthold og livsstil og ble så fulgt i mange år. Over 3.000 av dem utviklet etter hvert tarmkreft.
Og nå viser altså forskernes analyser at mennene som spiste mest ultraprosessert mat, hadde 29 prosent høyere risiko for å få denne typen kreft, sammenlignet med mennene som spiste minst av denne typen mat.
For kvinner var det ingen slik sammenheng.
Hjertesykdom og død
Den andre studien ble gjort av Marialaura Bonaccio fra IRCCS NEUROMED og hennes kollegaer. På lignende måte som i den amerikanske studien, undersøkte forskerne sammenhengen mellom mat og hjerte- og karsykdom og tidlig død i en gruppe på nesten 23.000 italienere.
Prosessert mat og NOVA-klassifiseringen:
NOVA-klassifisering ble introdusert i 2009 av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved Universitetet i San Paulo, Brasil. Han ledet arbeidet der NOVA-klassifisering er brukt som utgangspunkt for å se på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, kosthold og helse.
Nova-klassifiseringen er omdiskutert (Gibney et al, 2017) og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både usunne og sunne matvarer i samme kategori.
De fire kategoriene:
1) Uprosessert eller minimalt prosessert mat:
- Ubehandlet mat som bær, frukt og grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk
- Minimalt prosessert mat er naturlig mat hvor man har fjernet uspiselige deler (eks. skall) eller utsatt for prosesser som tørking, knusing, fraksjonering, filtrering, risting, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling, frysing, emballering eller vakuumering
2) Prosesserte kulinariske ingredienser:
- Ingredienser basert på gruppe 1-varer
- Ingredienser som er normale å bruke i matlaging hjemme og/eller på restaurant,
- Eksempler er salt, sukker, smør, matolje og honning
3) Prosessert mat:
- Dette er matvarer som er laget ved å blande matvarer fra gruppe 1 og ingredienser fra gruppe 2.
- Prosessene inkluderer ulike metoder for koking og bevaring av kvalitet, og er ment å bedre holdbarhet og/eller sensorisk kvalitet av gruppe 1 matvarer.
- Tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler kan inngå
- Eksempler på produkter er saltede nøtter, hermetiserte bær, frukt og grønnsaker, fisk i olje, røkt eller saltet kjøtt og fisk, hjemmebakt brød, øl og sider.
4) Ultraprosessert mat
- Industriprodukter med mange ingredienser og flere av disse er uvanlige i kjøkkenet, eksempler er fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler
- Ofte laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding
- Eksempler på produkter er margarin, industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem, pølser og burgere.
Her viste det seg at de som hadde spist mest ultraprosessert mat, hadde 27 prosent høyere risiko for hjerte- og karsykdom og 19 prosent høyere risiko for å dø for tidlig, sammenlignet med de som spiste minst.
Dermed føyer studiene seg inn i rekken av undersøkelser som knytter ultraprosessert mat til dårlig helse.
Prosessering eller næringsinnhold?
Det er viktig å huske at begge disse undersøkelsene er observasjonsstudier. Det betyr at de ikke kan fortelle oss om det var maten i seg selv som førte til sykdom og død.
Det er for eksempel mulig at de som spiste mye ultraprosessert mat hadde andre usunne vaner som gjorde dem syke.
Og dersom det faktisk handler om maten, dukker et annet spørsmål opp: Var det prosesseringsgraden som ga dårlig helse, eller skyldes det bare at ultraprosessert mat ofte er «søplemat», som kaker, potetgull og brus?
Her har imidlertid den italienske studien et svar å komme med.
Næringsinnholdet kunne ikke forklare sammenhengen
Forskerne vurderte nemlig også kostholdet til deltagerne med et måleverktøy som bedømmer den næringsmessige kvaliteten på maten, slik som innhold av fiber, vitaminer, mineraler, salt og makronæringsstoffer, som ulike typer fett, proteiner og karbohydrater.
Resultatene viste ikke uventet at mat med dårlig næringsmessig kvalitet også var koblet til økt risiko for sykdom og død.
Men forskernes analyser viste at mye av denne sammenhengen kunne forklares ved at den næringsfattige maten også var ultraprosessert.
Derimot kunne ikke sammenhengen mellom mye ultraprosessert mat og tidlig død forklares igjennom dårlig kvalitet på denne maten, skriver Bonaccio og co i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.
Alle muffins er kanskje ikke like?
Også i den amerikanske studien av tarmkreft konkluderer forskerne med at sammenhengen ikke bare skyldes at den ultraprosesserte maten var næringsfattig og av dårlig kvalitet.
Dette hinter altså om at helseeffekten av maten vår ikke bare bestemmes av næringsinnholdet.
Som et tenkt eksempel er det altså mulig at en muffins du baker selv ikke er like usunn som en langtidsholdbar muffins fra butikken, selv om de inneholder like mye sukker og fett.
Viktige studier
Disse viktige studiene er i tråd med tidligere undersøkelser, skriver Carlos Monteiro og Geoffrey Cannon fra University of Sao Paulo i en kommentar i samme nummer av BMJ.
De to har ikke vært med på noen av disse studiene, men er dypt involvert i forskning på ultraprosessert mat. Monteiro ledet i sin tid forskergruppen som kom opp med NOVA-klassifiseringen for ultraprosessert mat.
De mener det er mange faktorer ved ultraprosessert mat som ikke handler om innholdet av fiber, fett eller vitaminer, men som likevel kan tenkes å ha uheldige virkninger i kroppen.
Tilsetningsstoffer og ny struktur
Ultraprosessert mat er ofte tilsatt fargestoffer, emulgatorer, overflatemidler, konserveringsmidler og kunstige søtstoffer. Studier har vist at noen av disse stoffene er koblet til helseproblemer.
I tillegg er det stadig mer som tyder på at matens struktur faktisk har noe å si for hvordan den virker i kroppen.
Ingrediensene i ultraprosessert mat er ofte bearbeidet slik at de har en helt annen struktur enn råvarene de kom fra. Dette kan for eksempel påvirke hvordan maten oppfører seg i tarmen.
Det er også mulig at viktige stoffer, som plantehormoner, blir borte fra de svært bearbeidede ingrediensene i ultraprosessert mat, skriver Monteiro og Cannon.
Kritikk mot klassifisering av ultraprosessert mat
De to kommentatorene mener slike faktorer tilsier at du ikke nødvendigvis kan gjøre ultraprosessert mat sunn ved å tilsette fiber og vitaminer.
Andre har imidlertid vært kritiske til klassifiseringen av mat etter graden av prosessering. Noen mener for eksempel at måten vi bestemmer hva som er ultraprosessert mat på, blir feil og misvisende.
Forskere har også argumentert for at ultraprosessert mat er nødvendig for å kunne skaffe folk billig og holdbar mat.
Det er Monteiro og Cannon uenige i.
Ingen fornuftige mennesker ønsker mat som gjør folk syke, skriver de.
Referanser:
L. Wang m. fl., Association of ultra-processed food consumption with colorectal cancer risk among men and women: results from three prospective US cohort studies, BMJ august 2022.
M. Bonaccio m. fl., Joint association of food nutritional profile by Nutri-Score front-of-pack label and ultra-processed food intake with mortality: Moli-sani prospective cohort study, BMJ, august 2022.
C. A Monteiro & G. Cannon, The trouble with ultra-processed foods, BMJ, august 2022.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
