I løpet av de siste tiårene har bruken av alternative søtningsmidler eksplodert. Stoffer som aspartam, sukralose og stevia har få eller ingen kalorier, og blir nå brukt i en rekke produkter, som brus, saft, yoghurt, syltetøy og desserter.

Det har lenge vært antatt at disse stoffene ikke har noen virkning i kroppen.

Likevel har søtstoffene vært omdiskuterte. På den ene siden er de regnet som trygge, og noen studier viser at de ser ut til å hjelpe med å holde vekta nede.

Men andre studier har antydet at stoffene ikke har noen slankende effekt. Enkelte undersøkelser har til og med pekt mot at søtstoffene kan ha en negativ virkning på fedme og kroppens evne til å regulere blodsukkeret.

• Les også: Kunstig søtning fikk noen til å spise mer
• Les også: Forskeren forteller: Forskning støtter ikke påstanden om at du blir tjukk av lettbrus

I de siste årene har det kommet studier som hinter om hvorfor undersøkelsene har hatt så sprikende resultater: Det kan se ut til at søtstoffene kan påvirke tarmfloraen, som igjen virker inn på kroppen.

Dette har Jotham Suez fra Weizmann Institute of Science og hans kollegaer nå forsøkt å undersøke nærmere.

Spiste søtstoff i to uker

Forskerne rekrutterte 120 forsøkspersoner som tidligere hadde unngått kalorifrie søtstoffer. Disse deltagerne ble delt i grupper. I en periode på to uker fikk forsøkspersonene daglige doser av henholdsvis sakkarin, sukralose, aspartam, og stevia.

Hver deltager spiste seks små poser av sitt søtstoff om dagen. Dette var doser som det er realistisk at en person får i seg, og innenfor grensen for hvor mye man trygt kan spise.

I slike poser med søtstoff er det også med andre stoffer, som skal fylle ut volumet eller gi pulveret den riktige konsistensen. En kontrollgruppe fikk bare disse fyllstoffene, mens en annen kontrollgruppe verken spiste søtstoffer eller fyllstoffer.

Forskerne undersøkte så om deltagerne fikk noen forandringer i tarmfloraen eller i blodsukkerreguleringen.

Ga endringer i blodsukkerregulering

Resultatene viste at hvert av søtstoffene førte til karakteristiske forandringer i sammensetningen av bakterier i tarmen og i profilen av bakterieproduserte stoffer i blodet.

• Les også: Lettbrus kan gi flere antibiotika-resistente bakterier i tarmen

Men sakkarin og sukralose skilte seg ut.

Disse stoffene var også koblet til forandringer i reguleringen av blodsukker. Noen av deltagerne som spiste disse stoffene fikk dårligere regulering av blodsukker. Dette var tett koblet til hvor store endringer de hadde i tarmfloraen.

Andre deltagere opplevde derimot lite forandring i tarmfloraen og liten innvirkning på blodsukkerreguleringen.

Mus ble som menneskene

Dette antyder at forandringen i tarmfloraen virkelig kan bestemme hvilken virkning søtstoffene har på kroppen.

Suez og kollegaene gjorde en ny undersøkelse for å finne ut mer om dette.

Forskerne valgte ut deltagerne som hadde størst endringer og de som hadde minst. Så transplanterte de prøver av tarmfloraen deres over til tarmen til bakteriefrie mus.

Resultatene viste at musene utviklet en blodsukkerregulering som lignet veldig på donorens.

Dette viser at kalorifrie søtstoffer kan ha en virkning på kroppen, igjennom endringer i tarmfloraen, mener forskerne.

Det viser også at det er store ulikheter fra person til person, trolig fordi vi har forskjellig tarmflora i utgangspunktet.

• Les også: Bakterier i tarmen avgjør hva som er den beste maten for deg

Men det er mye vi fortsatt ikke vet.

Mangler langtidsdata

– Studien er svært elegant gjennomført, kommenterer ernæringsfysiolog Ingrid Larsson fra Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg til den svenske avisa Dagens Nyheter.

– Men studien er kort og eksperimentell, og viser ingen langtidsresultater. Det trengs flere lengre studier.

I denne studien forsvant effekten på tarmfloraen da deltagerne sluttet å spise søtstoffer. Men vi vet lite om hva som skjer hos mennesker som bruker søtstoffer i lang tid.

Deltagerne i studien var dessuten friske og normalvektige. Det er ikke sikkert at resultatene ville vært de samme, for eksempel hos mennesker med diabetes eller fedme.

Det er heller ikke kjent hvorfor sakkarin og sukralose så ut til å påvirke blodsukkerreguleringen, mens det samme ikke gjaldt for aspartam og stevia.

Ingen grunn til å bytte til sukker

Flere studier er nødvendig for å under søke både dette, og hvor store doser som skal til for at virkningen skal oppstå, mener Suez og kollegaene.

De tror mer kunnskap på dette feltet kan føre til bedre råd for hvordan hver av oss bør spise for å oppnå bedre helse.

Samtidig understreker de at resultatene fra undersøkelsen på ingen måte kan tolkes som noen oppfordring til å bytte tilbake til vanlig sukker.

Sukker er sterkt koblet til hjertesykdom og andre negative effekter på helsa, skriver de.

Referanse:

J. Suez, E. Elinav m. fl., Personalized microbiome-driven effects of nonnutritive sweeteners on human glucose tolerance, Cell, august 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre