Ultraprosessert mat er typisk velsmakende og praktisk når man er på farten. Men ny forskning peker mot at den ikke er så bra for helsa. (Foto: Anton Gvozdikov / Shutterstock / NTB scanpix)
Ultraprosessert mat er typisk velsmakende og praktisk når man er på farten. Men ny forskning peker mot at den ikke er så bra for helsa. (Foto: Anton Gvozdikov / Shutterstock / NTB scanpix)

To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død

Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.

Publisert

Det har dukket opp en ny dimensjon i den vitenskapelige diskusjonen om mat:

Bearbeidingsgrad.

I de siste tiåra har mennesker mange steder i verden fått tilgang på stadig mer såkalt ultraprosessert mat.

Dette er industriprodukter som inneholder svært lite rene råvarer, som kjøtt eller grønnsaker. I stedet er de satt sammen av stoffer som er utvunnet fra råvarene. Ingredienslista er ofte lang, og inkluderer ting du ikke finner på kjøkkenet, som modifisert stivelse og hydrolysert protein.

I tillegg inneholder ultra-prosessert mat ofte konserveringsmidler, emulgatorer, fargestoffer og smaksforsterkere som skal gi varene god konsistens og smak. Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.

Det er mange fordeler ved den ultraprosesserte maten: Den smaker godt, har lang holdbarhet, kan spises på farten og er billig å lage.

Men den siste tida har det kommet stadig flere hint om at den også kommer med ulemper. Som en uheldig effekt på helsa.

Denne uka ble resultatene fra to nye store studier publisert i det medisinske forskningstidsskriftet BMJ. De peker i samme retning: Det er kanskje ikke så lurt å spise mye ultraprosessert mat.

Spania og Frankrike

Det er spanske og franske forskere som står bak de to studiene.

Anaïs Rico-Campà og kollegaene hennes brukte informasjon fra en undersøkelse av nesten 20 000 tidligere universitetsstudenter i Spania – den såkalte SUN-studien.

Deltagerne svarte på spørreskjema om kosthold og livsstil annen hvert år, fra 1999 til 2014. Og så sammenlignet forskerne kostholdet med deltagernes risiko for å dø i løpet av perioden.

Det viste seg at folk som spiste over fire porsjoner ultraprosessert om dagen hadde 60 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de 15 åra, sammenlignet med de som spiste under to porsjoner.

Det gikk i samme retning i studien til Bernard Srour og kollegaene hans.

De tok for seg en stor fransk befolkningsstude – NutriNet-Santé-studien – hvor over 100 000 deltagere hadde svart på inngående spørsmål om kosthold og livsstil. Forskerne lette etter koblinger mellom ultraprosessert mat og hjertesykdom.

Resultatene viste at en 10 prosents økning i andelen av ultraprosessert mat i kosten, hevet risikoen for hjertesykdom med tilsvarende ti prosent.

Kan henge sammen med annen livsstil

Det er en del svakheter med denne typen studier. De er for eksempel basert på selvrapportering, og spørreskjemaene var ikke i utgangspunktet lagd for å fange opp bruken av ultraprosessert mat.

En annen sak er at man aldri kan være sikker på at økningen i risiko for sykdom og død er forårsaket av den ultraprosesserte maten. Kanskje er det andre faktorer som påvirker både kosten og helsa?

Det er for eksempel ganske sannsynlig at folk som spiser mye bearbeidet mat har en annen livsstil enn mennesker som bruker bare rene råvarer. Kanskje er de mindre helsebevisste, eller mer stresset – noe som igjen kan gå ut over helsa.

I en kommentar til studien, skriver imidlertid professor Mark Lawrence og Phillip Baker at forskerne har gjort mye for å kontrollere for slike forstyrrende faktorer.

De påpeker at funnene føyer seg inn i en stadig lengre rekke av resultater som peker mot at ultraprosessert mat henger sammen med helseproblemer.

- Dette får viktige følger for kostråd og regulering av mat, skriver Lawrence og Baker, som ikke er involvert i noen av de nye studiene.

Råder folk til å spise mer ubearbeidet mat

Forskerne bak studiene maner til mer forskning, som vanlig.

Vi trenger for eksempel å finne ut mye mer om hva som eventuelt kan være skadelig med den ultraprosesserte maten. Tidligere studier har antydet at det ikke bare handler om at svært bearbeidet mat ofte inneholder mye fett, salt og sukker.

Er det største problemet at mye ultraprosessert mat fortrenger sunne, helsebringende råvarer? Eller inneholder den bearbeidede maten noe som skader oss? Eller begge deler?

Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen.

Forskningen på ultraprosessert mat er bare i startgropa, og det kommer trolig til å ta mange år før vi vet hvilken betydning den har for helsa. Likevel er både forskerne og kommentatorene allerede enige om følgende råd:

Spis mindre ultraprosessert mat og mer av rene råvarer og lite bearbeidet mat.

Referanse:

Anaïs Rico-Campà m. fl., Association between consumption of ultra-processed foods and all cause mortality: SUN prospective cohort study, BMJ, mai 2019. Sammendrag.

Bernard Srour m. fl., Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé), BMJ, mai 2019. Sammendrag.

M. A. Lawrence, P. I. Baker, Ultra-processed food and adverse health outcomes, BMJ, mai 2019. Sammendrag.