Taco er både sunt og usunt. Det inneholder mye salt, men også mye grønnsaker. Salt er bare én av flere faktorer for høyt blodtrykk. Hvor mye grønnsaker du spiser, betyr også mye.
Taco er både sunt og usunt. Det inneholder mye salt, men også mye grønnsaker. Salt er bare én av flere faktorer for høyt blodtrykk. Hvor mye grønnsaker du spiser, betyr også mye.

De som salter maten ekstra, lever kortere

Men mye frukt og grønt ser ut til å beskytter mot den negative effekten saltet har på kroppen, ifølge en ny studie.

Noen salter alltid maten sin, til og med før du har smakt på den. Det bør de slutte med, mener forskerne bak studien.

Rundt 5 prosent sier at de alltid salter maten ekstra etter at den har kommet på bordet.

12 prosent sier at de vanligvis gjør det.

Da forskere fulgte opp deltakerne etter rundt ni år, så de tydelige forskjeller.

De som oftest saltet maten ved middagsbordet hadde høyere risiko for både å få sykdommer og å dø for tidlig.

Høyere risiko for å dø tidlig

De som alltid saltet maten ekstra hadde 28 prosent høyere risiko for å dø før de var 75 år, sammenliknet med de som ikke gjorde det eller som sjelden gjorde det.

Omkring tre fjerdedeler av saltet vi spiser, kommer fra ferdiglagd mat. For eksempel ost, smør, brød eller ferdigretter. Dette gjør det vanskelig for hver enkelt av oss å ha kontroll på hvor mye salt vi får i oss.

Den saltmengde som kommer som noe ekstra på bordet, tilsvarer mellom 6 og 20 prosent av alt saltet vi får i oss om dagen.

Derfor mener forskerne at det er et godt råd å ikke salte maten på tallerkenen.

Mange spiser for mye salt

Vi bør ikke spise mer enn rundt 5 gram salt om dagen, mener Verdens helseorganisasjon. Det tilsvarer omtrent én teskje.

Men mange spiser for mye.

Norske menn får i seg 10 gram salt om dagen og kvinner rundt 8 gram.

Mengden salt i maten påvirker blodtrykket. Dette er de fleste forskere enige om.

Det er også enighet om at høyt blodtrykk øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer.

Vanskelig å forske på

Å forske på hvor mye salt vi får i oss og hvilken effekt det har på helsa vår, er komplisert.

Vanligvis kartlegger forskere dette gjennom å ta urinprøver av de som deltar i forskningen. Men en slik prøve sier ikke noe helt sikkert om hvor mye salt vi har spist. Det er nemlig store variasjoner i hvor mye salt kroppene vår skiller ut.

Det er også vanskelig å kartlegge saltinntak gjennom å spørre folk om kostholdet sitt. Mye av saltet er skjult i bearbeidet mat. Mange vet derfor ikke hvor mye salt de får i seg i løpet av en dag.

I den nye studien har forskere studert saltinntak på en annen måte.

Deltakerne svart på et spørreskjema. Der har de blitt spurt hvor ofte de salter maten ekstra ved matbordet. Dette mener forskerne sier mer om en persons preferanse for salt.

Dataene kommer fra en stor britisk biobank med over 500.000 deltakere. De hadde svart på spørreskjemaer i tillegg til at forskerne hadde samlet urinprøver og målt natrium og kalium i urinen deres.

Vanskelig å si hvem som er mest sårbare

Annika Rosengren er professor i medisin ved Sahlgrenska Akademin i Sverige. Hun har skrevet en leder om de nye forskningsresultatene. Den ble publisert samtidig med studien i tidsskriftet European Heart Journal.

Hun sier til den svenske avisa Dagens Nyheter at hun mener at forskerne gir folk et godt råd når de advarer mot å gripe til saltbøssa umiddelbart ved middagsbordet.

Men, sier hun videre til avisa, det er vanskelig å peke ut hvem som er spesielt sårbare for mye salt.

Forskningen kan heller ikke slå fast hvor mye salt som er bra eller dårlig for helsen, sier hun.

Stor studie av kinesere gir ledetråder

En studie fra Kina kan likevel gi noen ledetråder om hvem som kan ha nytte av å spise mindre salt.

Der fikk innbyggerne i 600 byer erstattet vanlig bordsalt med et salt med lavere natriuminnhold.

Etter fem år så forskerne resultatene. De som var over 60 år, hadde høyt blodtrykk og hadde hatt ett tilfelle av slag ble i betydelig mindre grad rammet av et nytt slag, hjerte- og karsykdom eller tidlig død.

Salt er bare én av flere syndere

Forskningen på forholdet mellom saltinntak i kosten og helse koker av kontroverser, skrev forskning.no om i 2018.

Og forskningen tyder på at sammenhengen er svært komplisert.

For eksempel er salt bare en av mange faktorer som bestemmer blodtrykket.

Andre faktorer er røyking, alkohol, stress, fedme, inntak av frukt og grønt og fysisk aktivitet.

Grønnsaker beskytter

Forskerne fant også noe annet interessant i den sammenheng i denne nye studien.

De som fikk i seg mye grønnsaker og frukt, hadde mindre problemer med helsa enn de som ikke gjorde det, selv om de fikk i seg for mye salt.

En frisk 50-åring med normalt blodtrykk trenger ikke å tenke så mye på saltet, mener den svenske forskeren Annika Rosengren.

– Det er bedre å fokusere på å spise sunn mat med mye frukt og grønt som inneholder kalium. Dette beskytter mot saltets påvirkning.

Men slutt gjerne med å ha ekstra salt på maten likevel, oppfordrer hun leserne i intervjuet hos Dagens Nyheter.

Blodtrykket falt dramatisk

I Norge har blodtrykket sunket betydelig de siste 40 årene, skrev forskning.no om i 2017.

Nedgangen var så markant på 1990-tallet at forskerne i de norske helseundersøkelsene ikke trodde på den. De trodde rett og slett at det var noe galt med blodtrykksapparatene.

Men det samme har skjedd i mange andre rike land i verden.

Og forskerne vet ikke helt hvorfor. Det de med sikkerhet vet, er at røykingen har gått kraftig ned i den samme perioden.

Kilde:

Has Ma m. fl: Adding salt to foods and hazard of premature mortality, European Heart Journal, 10. juli 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS