De som er 80 år eller mer, rammes ofte av kroniske sykdommer. Som demens.

– Vi trenger mer kunnskap om demenssykdommer, og hvilken betydning ulike risikofaktorer har, sier Sölve Elmståhl, professor i geriatri ved Lunds universitet til forskning.se.

Han leder et forskningsprosjekt som prøver å finne ut hva vi kan gjøre for å holde hjernene våre friske så lenge som mulig. Han er også lege ved Skånes universitetssykehus.

Demens kan ikke behandles. Men vi kan gjøre mye for å unngå det.

Må vite mer om hva som er normalt

Ofte kan det være vanskelig å vite hva som er normalt eller hva som er en begynnende demens.

Derfor må forskerne først finne ut hva som er normalt for eldre når det gjelder kognitive evner, hukommelse, blodtrykk og organers funksjonsevne, påpeker han.

Ellers kan risikoen øke for at eldre kan bli både under- og overdiagnostisert.

Har fulgt tusenvis av svensker i tjue år

For å finne forskjellen mellom normale aldersendringer og kroniske sykdommer følger forskerne personer fra 60-årsalderen og livet ut.

Prosjektet «Gott åldrande i Skåne» har allerede fulgt tusenvis av innbyggere i Skåne i tjue år.

De følger deltakerne over tid og ser hvordan sykdomsforløp utvikler seg.

Dermed kan de bedre forstå hvorfor noen utvikler sykdom og andre holder seg friske.

30 prosent av risikoen kan unngås

Hele 30 prosent av risikoen for å få svekket hjerne, styres av visse risikofaktorer, viser forskning.

Dette gjelder den nest vanligste formen for demens, såkalt vaskulær demens. Den kalles også blodkardemens fordi symptomene forårsakes av sykelige forandringer i hjernens blodkar.

Risikofaktorene er røyking, høyt blodtrykk, diabetes, fedme og fysisk inaktivitet.

Dette er risikofaktorer som du langt på vei kan påvirke selv.

Alzheimers sykdom er den vanligste demensvarianten. Det er sammensatte årsaker til at noen utvikler Alzheimer. Men mange av risikofaktorene er de samme.

• Les mer i denne saken: Ni risikofaktorer for Alzheimer

70-åringer hadde hjerne som en 25-åring

Asta Kristine Håberg er hjerneforsker ved NTNU. Hun har undersøkt over 2.000 hjerner og sett 70-åringer ha hjerner som ser ut som en 25-årings.

Fordi hjernen er plastisk, kan vi påvirke alderen på vår egen hjerne.

– Du må fôre hjernen med det den trenger: utfordringer, sa Håberg i et tidligere intervju på forskning.no.

Pass dessuten godt på syn og hørsel.

– Om du ser eller hører dårlig, så sørg for briller og et godt høreapparat. Hjernen er avhengig av å få riktig informasjon fra sansene, sier forskeren.

Litt mosjon er bedre enn ingenting

Hvorfor beholder en liten gruppe eldre formen hele livet, mens andre blir syke?

Grunnen er at de følger velkjente livsstilsråd som å mosjonere regelmessig, drikke med måtehold og ikke røyke.

Og det er ikke mye mosjon som skal til.

– Vi ble overrasket over hvor lite mosjon som trengs, før det får betydning, sier Elmståhl.

Bare en liten spasertur to til tre ganger i måneden var nok til at forskerne fant lengre levetid hos eldre, sammenlignet med helt inaktive.

Vær sosial og nysgjerrig

Det betyr mye for hjernehelsen å være nysgjerrig. Og bruke den aktivt ved å lære noe nytt.

– Hvis du lærer deg nye ting som er utenfor komfortsonen, holder du hjernen ung. Sudoku er bedre enn kryssord, sier Håberg.

Også å være sammen med andre er viktig.

– Personer som har sosial omgang, bevarer sin funksjonsevne lenger og klarer hverdagslige aktiviteter bedre enn andre, sier Elmståhl.

Når vi omgås andre, får vi følelsen av å høre til, og vi får økt livskvalitet.

– Det er utrolig viktig. Målet er jo ikke å legge år til livet, men liv til årene, konstaterer han.

Sjekk blodtrykket

En annen viktig ting du kan gjøre, er å holde blodtrykket i sjakk. Omtrent halvparten av alle eldre tar blodtrykkssenkende medisin.

Høyt blodtrykk er den risikofaktoren som nest etter alder bidrar mest til hjerneslag og demens.

Det skriver en gruppe nevrologer i tidsskriftet Hypertension.

Høyt blodtrykk gjør at hjernens blodkar får svekket struktur og funksjon, noe som fører til nedsatt blodforsyning til hjernens såkalte hvite substans.

Dette er hjernens støtteceller som er viktig for overføring av informasjon mellom områdene i hjernen.

Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerneslag, som igjen kan føre til at man får vaskulær demens. Det skriver Landsforeningen for hjerte- og lungesyke på sine nettsider.

Men også lavt blodtrykk kan være farlig.

Det øker risikoen for fallskader dersom man reiser seg opp og får blodtrykksfall.

Referanser:

Costantino Iadecola mfl.: Impact of Hypertension on Cognitive Function: A Scientific Statement From the American Heart Association. Hypertension, 2016. Doi.org/10.1161/HYP.0000000000000053

Anna-Mi Wendel: Blodtrycksfall ökar risken för minnesproblem. Lunds universitet, 2015.