FODMAP er en fellesbetegnelse for en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater. Disse stoffene har vist seg å skape problemer for mange med irritabel tarm. Her ser du matvarer som kan inngå i et lav-FODMAP-kosthold. (Foto: Fredrik Solstad, VG, NTB Scanpix)
Diett mot irritabel tarm kan gi bivirkninger
Stadig flere studier peker mot at lav-FODMAP-dietten virker mot irritabel tarm. Men også at den kan ha uheldige virkninger.
Digestive Disease Week
Digestive Disease Week (DDW) er verdens største årlige kongress for forskning på fordøyelsessystemet. Der presenteres de nyeste forskningsresultatene rundt ulike sykdommer tilknyttet fordøyelsessystemet. I juni 2018 ble DDW avholdt i Washington DC. Da møttes rundt 15 000 forskere innen feltene gastroenterologi, hepatologi, endoskopi og gastrokirurgi.
FODMAP
FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen.
I denne gruppa stoffer finner vi:
- Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
- Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
- Galaktaner, som finnes i bønner og linser
- Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –og lignende
- Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter
Eksempler på mat med mye FODMAP-er:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol
Eksempler på mat med lite FODMAP-er:
Havre, bokhvete, ris, poteter, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.
Nylig møttes tarmforskere fra hele verden på Digestive Disease Week i Washington DC. Et av temaene for flere foredrag, var den såkalte lav-FODMAP-dietten, som nå brukes av mange mennesker med irritabel tarm (IBS).
FODMAP er en samlebetegnelse for flere grupper med tungt fordøyelige karbohydrater. Siden tarmen ikke klarer å bryte ned disse stoffene, blir de mat for bakterier i tykktarmen. FODMAP finnes i mange ulike matvarer, og er i utgangspunktet bra for oss.
Det har imidlertid vist seg at stoffene gir plager hos mange mennesker med irritabel tarm (IBS). Flere studier har vist at det kan hjelpe å holde seg til mat med lite FODMAP – altså en lav-FODMAP-diett.
Men kunnskapen er ennå temmelig ny, og forskningsmaterialet begrenset. Det betyr mange ubesvarte spørsmål, både når det gjelder hva FODMAP-er i kosten har å si, og hvilke bivirkninger en lav-FODMAP-diett eventuelt har.
Plager folk både i Italia og Thailand
På DDW presenterte Massimo Bellini og Monthira Maneerattanaporn forskning som peker mot at FODMAP-er virkelig gir symptomer, hos henholdsvis både italienske og thailandske IBS-pasienter.
Maneerattanaporn viste at kosthold med mye FODMAP-er ga forverring i symptomene hos mennesker med IBS.
Bellini konkluderte med at lav-FODMAP-diett ga bedring, og kan være en langsiktig løsning for mennesker som plages med IBS.
Så mye FODMAP-er som mulig
En streng lav-FODMAP-diett er temmelig restriktiv, og innebærer at man må kutte ut både hvete, mange melkeprodukter og mange typer frukt og grønsaker som ellers er bra for helsa.
Men det er ikke meningen at den strenge dietten skal følges over lang tid. Ikke alle med IBS reagerer på alle karbohydratene i FODMAP-gruppa, og mange kan tolerere en del av disse stoffene uten å bli dårlige.
Etter en innledende fase, skal pasienten begynne å introdusere FODMAP-holdige matvarer, en etter en. Målet er å komme fram til et kosthold hvor hver enkelt får i seg så mye som mulig av de sunne stoffene, uten at plagene kommer.
- Trygg og effektiv
Bellini fulgte 38 IBS-pasienter som hadde funnet en balanse som passet dem. Forskeren målte både hvor mye dietten hjalp på symptomene, og om den hadde negative effekter på helsa generelt.
Etter et år hadde deltagerne fortsatt klart mindre tarmplager, uten at det så ut til å være merkbare endringer i kroppen.
– Lav-FODMAP-dietten er trygg og effektiv, konkluderte Bellini.
Andre forskere presenterte imidlertid resultater som antyder at lav-FODMAP-dietten også kan være forbundet med uheldige virkninger.
Endret tarmfloraen
FODMAP-er er mat for viktige bakterier i tykktarmen. Tidligere forskning har pekt mot at lav-FODMAP-diett kan føre til en mindre gunstig tarmflora.
En studie som ble presentert på konferansen hintet i samme retning. Selina Cox og kollegaene hadde undersøkt IBS hos pasienter som også hadde Crohns eller ulserøs kolitt. Resultatene viste at lav-FODMAP-dietten ga færre betennelsesdempende bakterier i tarmen.
En annen undersøkelse minnet om at vi fortsatt mangler mye kunnskap om hvordan denne behandlingen virker.
Joanna Dionne presenterte resultatene av en oppsummering av forskningen som sammenligner effekten av lav-FODMAP-diett med en kontrolldiett. Studien viste riktignok at behandlingen ser ut til å ha effekt, men undersøkelsen avdekket også at det er mye usikkerhet rundt studiene.
Individuell virkning
Framtidas forskning må svare på flere viktige spørsmål.
Mye tyder på at noen med irritabel tarm får god virkning av en lav-FODMAP-diett, mens andre opplever liten effekt. En av utfordringene er å finne kjennetegn som kan fortelle hvem som vil ha nytte av å prøve denne behandlingen.
Kanskje er det også mulig å finne metoder for å avgjøre akkurat hvilke stoffer i maten som skaper mest problemer for den enkelte.
Zino Ruchay og kollegaene hadde undersøkt en metode for å observere hvordan tarmveggen reagerte på ulike stoffer.
Forskerne kunne så designe en diett etter hva hver deltager reagerte på. En slik spesialtilpasset diett ga mer bedring i både IBS-symptomer og angst enn en standard lav-FODMAP-diett, ifølge Ruchay.
Om individuell tilpasning også kan begrense eventuelle uheldige effekter av dietten, vet vi ennå ikke.
