Gjennom en omfattende kartlegging har norske forskere funnet innholdet av antioksidanter i blant annet bær. At frukt, bær og grønnsaker er sunt kommer ikke som noen overraskelse, men nå har man kunnskaper om den helsebringende effekten til hvert enkelt bær.

Omfattende kartlegging

Kartleggingen omfatter innholdet av antioksidanter i frukt, bær, grønnsaker, røtter, korn, nøtter, bønner og erter. Flere hundre matplanter fra forskjellige kilder er analysert.

- Blant bær er nyper, krekling og blåbær vinnerne. Blåbær inneholder 8,23 mmol per 100 gram, men du finner et høyt innhold av antioksidanter i de fleste bærtyper, opplyser Karin Haffner. Hun deltar i et forskningsprosjekt som kartlegger næringsinnholdet i bær, frukt og grønnsaker. Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet Universitetet i Oslo og NLH.

Dette er rankinglisten for de vanligste bærene i Norge: Nype (39,46 mmol per 100 gram), krekling (9,17), ville blåbær (8,23), solbær (7,35), ville jordbær(6,88), tyttebær (5,03), ville bringebær (3,97), multer (2,83), jordbær (2,17), rips (1,78), stikkelsbær (1,45) og moreller (1,02).

Mesk deg med helse

Tiden er altså inne for å meske seg med sommerens nytelser, samtidig som det er godt for helsa. Næringsstoffene forebygger kreft, hjertesvikt og hjernesykdommer. De bidrar også til økt blodsirkulasjon og bedre hukommelse.

- Bær befinner seg i en egen klasse når det gjelder næringsinnhold. Jordbærene som nå er modne er jo en av de bedre måtene man kan gi kroppen noe sunt på. De smaker nydelig, er den reneste nytelse for øyet og er i tillegg sunne. Ikke bare har de et høyt innhold av antioksidanter, de har også høyere innhold av C-vitaminer enn appelsiner, sier Haffner.

Vil ha mer bærplukking

Til tross for bærenes positive egenskaper, er det færre og færre av oss som plukker dem. Skog og mark er fulle av blåbær og tyttebær, begge på næringstoppen, men de får råtne i fred.

- Det er ikke lengre så vanlig å gå ut i skogen for å plukke bær, men her har vi en ubrukt ressurs som mange glemmer, sier Karin Haffner.

En ny næring?

Forskerne ser på folks endrede vaner som mulighet for ny næringsutvikling. Med NLH i spissen er det etablert et samarbeid med forskerkolleger utenlands og entusiastiske produsenter. Kommersiell produksjon av hageblåbær er etablert, men foreløpig som produksjon i liten skala. Planter som er over en meter høye er importert fra USA. Bærene smaker godt, har en flott blåfarge og fruktkjøttet er hvitt eller grønnaktig.

- Disse bærene har høyt innhold av antioksidanter, selv om de overgås av sine ville slektninger. Vi ønsker å bruke erfaringene vi har med hageblåbær til å temme skogsblåbærene, sier professor Finn Måge ved NLH.

Måge opplyser at det er søkt om midler til et forskningsprogram for å kultivere skogsblåbær, et arbeid som kan gjøres på to måter.

- Vi kan legge forholdene til rette for halvkultivering, ved å utjevne terreng, gjødsle plantene og mekanisere høstingen. Den andre måten er å samle inn plantematerialet fra naturen og dyrke skogsblåbærene på samme måte som vi i dag dyrker jordbær.

Målet er å kunne høste smakfulle og sunne bær som kan brukes ferske, til bearbeidede produkter som saft og syltetøy og i farmasøytisk sammenheng.

Men mens vi venter på de nye bærproduktene, kan du altså fritt plukke de deiligste og sunneste bærene i skogen selv.