Persistente organiske forbindelser (POP-er, se faktaboks til høyre) og andre kjemikalier som er fettløselige, vil akkumulere i næringskjeden og føre til at mennesker, som er øverst i kjeden, blir særlig utsatt for eksponering.

Maten er vår viktigste kilde for POP-eksponering. Stoffene blir tatt opp i fettvevet og kan videreføres fra mor til barn i fosterlivet og ved amming.

Man mistenker mange POP-er for å ha negativ innvirkning på utvikling av nervesystemet hos mennesker, på immunforsvaret og forplantningsevnen.

Anuschka Polder har i sitt doktorgradsarbeid ved Norges veterinærhøgskole kartlagt nivået av ulike miljøgifter i brystmelk hos norske og russiske kvinner og i russiske matvarer.

Høye nivåer

Polder fant at kvinner i Nordvest-Russland hadde til dels mye mer av miljøgiftene HCB, DDT og HCH i brystmelken enn norske kvinner. Disse stoffene, som er forbudt nå, har vært brukt til bekjempelse av skadeinsekter. HCB er også et biprodukt fra industrien.

Gjennom kostholdet og ved å bo nær tunge industriområder, er befolkningen i Nordvest-Russland mer eksponert for miljøgifter enn befolkningen i Norge.

– Man fant da også en sammenheng mellom POP-nivå i brystmelken og industriell forurensing i området, sier Polder.

Kaldt klima i arktiske områder fører til generelt høyt inntak av fett, og dermed økt inntak av POP-er gjennom maten. Denne sammenhengen ble også bekreftet gjennom dette arbeidet, ifølge Polder.

I de russiske matvarene ble det funnet økte nivåer av pp-DDT, og dette tilsier at miljøet nylig har blitt eksponert for insektmiddelet DDT.

Tilførsel av matvarer og dyrefôr fra sørlige regioner i Russland er trolig årsak til økt nivå av DDT i befolkningen i nord. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det fortsatt tillatt å bruke DDT i malariainfiserte områder.

I den vestlige verden har DDT vært forbudt som plantevernmiddel siden 1980-tallet.

Liten variasjon i Norge

I norsk brystmelk viser POP-nivåene liten variasjon fra fylke til fylke per i dag. Sju fylker var med i undersøkelsen og de representerte hele landet.

Dette tilsier at den norske befolkningen får i seg et  forholdsvis likt nivå av miljøgifter gjennom maten uansett hvor de bor i landet.

– Dette er ulikt fra Russland hvor det ble funnet statistisk forskjellige POP-nivåer fra by til by, sier Polder.

I en av studiene i Norge (HUMIS-prosjektet) deltok et stort antall kvinner. Her ble det avslørt at etnisk tilhørighet hadde innflytelse på nivået av miljøgifter hos moren. Også faktorer som alder, antall barn og røyking hadde innflytelse på miljøgiftnivået hos mennesker.

Høy alder ga høyere innhold av POP-er fordi stoffene brytes langsomt ned og hopes opp i fettvevet over tid. Ved amming  vil en del av POP-ene forlate morens kropp med morsmelken.

Derfor har kvinner som har født og ammet barn, mindre POP i kroppen enn kvinner på samme alder som ikke har født barn.

Anbefaler amming

Selv om DDT-verdiene i Russland viste mulige nye kilder, ble det påvist en sterk reduksjon av miljøgiftnivå i brystmelk både i Norge og Russland i perioden fra 1993 til 2002.

Dette blir sett på som et positivt resultat av internasjonale tiltak for å redusere produksjon og bruk av kjemikalier som kan være potensielle miljøgifter.

Både i Norge og i Russland var det daglige inntaket av dioxin-like PCB hos diende barn høyere enn anbefalt av WHO. Allikevel bør man ikke fraråde kvinner å amme.

– Brystmelk er antatt å være den ideelle føden for nyfødte barn, og amming minsker risiko for infeksjoner i luftveiene og tarmsystemet.

– Fordi amming foregår over en relativt kort periode i barnets liv, og fordi vi har sett en reduksjon av miljøgiftinnholdet både i norsk og russisk brystmelk de siste årene, vil jeg anbefale at barn fullammes de første seks månedene av sitt liv, sier Polder.

Bakgrunn:

Anuschka Polder disputerte 10. mars 2011 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Persistent organic pollutants (POPs) in food and human milk samples from Russia and Norway; spatial and temporal trends and influencing factors”.