Kostholdet har en avgjørende betydning for idrettsutøveres prestasjonsevne. Samtidig viser forskning at mange toppidrettsutøvere ikke spiser i samsvar med anbefalingene. - Mange får ikke i seg tilstrekkelig av de næringsstoffene de trenger. Samtidig ser vi at bruken av kostholdstilskudd stadig øker, noe som er uheldig fordi vi vet at tilførsel og opptak av næringsstoffer fra kosttilskudd ikke er like god som fra matvarer, forteller ernæringsfysiolog Christine Helle ved Toppidrettssenteret.

Det er generelt sett de individuelle idrettene som kommer best ut av undersøkelsene, mens lagidrettene kommer dårligst ut når det gjelder riktig kosthold. Helle, som selv har bakgrunn som roer på landslaget, har bistått Norges Roforbund siden 1996 med kostveiledning av utøverne. - Roerne er blant dem som trenger aller mest kalorier. I tillegg er de ofte unge gutter som bor alene. Roforbundet har derfor valgt å finansiere maten i sommersesongen, forteller Helle. - De får middag 3-4 ganger i uken i tillegg til lunsj og mellommåltider. - Vi ser at utøverne blir mindre slitne totalt sett. De hadde ikke tålt så store treningsmengder uten et så bra og optimalt matinntak, mener hun.

Tomme fotballspillere

Norges Fotballforbund har også valgt å benytte seg av Helles kompetanse. Det var etter en herrelandslagskamp mot Hellas høsten 1999 at mediene antydet at utøverne gikk tomme. Initiativet kom fra landslagslegen, og Helle ble koblet inn. Hun gav landslagspillerne veiledning i små grupper, samarbeidet med landslagets kokk foran europamesterskapet i sommer og gav støtteapparatet råd.

En gruppe fotballspillere som har nytt godt av Helles individuelle veiledning, er damelandslaget i fotball. - Jeg ble første gang koblet inn vinteren før Atlanta-OL. Den gangen holdt jeg foredrag, samarbeidet med fysioterapeuten som fikk materiale, jeg snakket med jentene og med kjøkkenet, forteller Christine Helle. Under forberedelsene til disse olympiske lekene, ble det i april/mai foretatt en sjudagers kostholdsregistrering av alle jentene. De fikk utlevert en digital matvekt og ble bedt om å registrere nøye på utlevert skjema alt de spiste i denne perioden. Samtidig noterte de alle treningsøkter og mengde. Deretter fikk alle fotballjentene individuell tilbakemelding og veiledning.

- Dette er et veldig godt eksempel på forskningsresultater satt ut i praksis, og at det ikke er bare forskning for forskningens egen skyld. Resultatene kommer utøverne direkte til gode gjennom praktiske råd og tiltak, sier Helle. - For eksempel har vi sett at de spiser for lite frukt og grønnsaker. Et konkret tiltak er å sette inn en fruktkurv på hvert rom når de er ute og reiser. Et annet eksempel er at de får i seg for lite karbohydrater etter trening, noe som er viktig for restitusjonsprosessen. De får nå servert rundstykker, boller og bananer for å bøte på dette.

Uten riktig mat og drikke, duger OL-heltene ikke

Christine Helle har nå utarbeidet menyforslag og retningslinjer for næringsinntak som skal sendes til alle steder i Australia hvor norske utøvere vil bo og oppholde seg før og under de olympiske leker. I tillegg vil utøverne få ekstra påfyll i løpet av den lange flyturen: SAS fyller på med både ekstra vann og frukt, og utøverne vil også få ekstra mye brød til maten. Siden de norske OL-deltakerne vil være i luften i mer enn et døgn, vil kjøkkenet på Toppidrettssenteret sende med alle en matboks med mellommåltider bestående av baguetter og gulrotkake. Alle utøverne får også med seg en håndbok med praktiske kostråd, forklaringer og tips om når de bør fylle på med hva. ?Dette er kun et tilbud fra Olympiatoppen til utøverne. Så er det opp til hver enkelt i hvilken grad de ønsker å følge disse rådene, avslutter Helle.