Planten camelina har et meget høyt innhold av olje, helt opp mot 45 prosent, hvorav cirka 40 prosent av fettsyrene er omega-3. Planten kan fremdeles finnes viltvoksende i Norge – men den er foreløpig en uutnyttet ressurs.

Fettforskere ved Nofima og UMB har lenge ønsket å sette fokus på vekster som kan egne seg for oljeproduksjon i Norge og som har gode helseegenskaper.

Den opprinnelig viltvoksende oljeplanten Camelina sativa (også kalt oljedodre) er en gammel kulturplante i Skandinavia. Den har et spesielt høyt innhold av omega-3-fettsyren alfa-linolen, hele 40 prosent, det vil si opptil fire ganger så mye som i rapsolje.

Camelina inneholder også andre fettløselige komponenter som kan være gunstig for helsen, som plantesteroler og antioksidanter. Innholdet av plantesteroler kan ha en meget gunstig effekt på kolesterolnivået så det blir spennende å se hva oljedodren kan by på.

– Innholdet av antioksidanter i kaldpresset camelinaolje gjør den svært stabil mot harskning. Vi vet ikke ennå hva det er i oljen som beskytter den mot oksidering, men dette er noe av det forskerne ønsker å undersøke, sier forsker Bente Kirkhus.

Robust

Camelina er kjent for å være en robust plante å dyrke, som er ganske nøysom og har bedre motstandsevne mot sykdommer enn oljevekstene raps og rybs.

Den dyrkes i mindre grad i enkelte europeiske land og i USA. Den har vært forsøkt dyrket økologisk i forsøksfelt ved Bioforsk med lovende resultat.

Forskerne tror at camelina kan være en interessant alternativ til raps, fordi den kan dyrkes i et større dyrkingsområde og i et kortere vekstskifte.

Produksjonen av norsk raps til mat er i dag begrenset til dyrkingsområder med lang veksttid, og på grunn av sykdommer bør det gå 4–6 år mellom hver dyrking av raps på det samme arealet. Det er behov for å sikre og å øke råvaretilgangen på oljefrø for norsk matoljeproduksjon.

– Dyrking av camelina kan være en interessant mulighet for norsk landbruk, uttrykker forskerne og håper at landbruket griper sjansen og jobber sammen med forskningsmiljøer for å lære mer om denne planten.

Kanskje ser vi de første dodre-åkrene i Norge om et par år? Allerede nå dyrkes det noen mål med planten, men mest for kuriositetens skyld.

Havre som oljevekst

Havre er den av kornartene som har det høyeste innhold av olje. De vanligste sortene inneholder 6–10 prosent, men det finnes sorter som har opp mot 18 prosent olje.

Oljen inneholder helt spesielle stoffer med potensielt gunstige helseeffekter, og kan på lik linje med camelina bli en etterspurt råvare i human ernæring.

– Innholdet av flerumettede fettsyrer er høyt. Havreolje har dessuten evnen til å blande seg med annen væske og virker beskyttende mot harskning, noe som kan gi økt verdiskaping i matvareindustrien. I dag går praktisk talt all havre som dyrkes i Norge til dyrefôr, forteller Kirkhus.

I andre nordiske land, og også i USA, ser man nå en satsing på havre. Blant annet er det ønske om å utvikle nye havresorter med høyere oljeinnhold og med spesielle helsegunstige effekter.

– Vi håper også at det blir mer fokus på havre som oljevekst i Norge, sier forskerne.

Havre som matkorn trenger en renessanse. Den er en meget interessant plante og er blant våre mest næringsrike og vitaminrike kornarter.

Ser mot marin sektor

Det har vært forsket mye på marine ressurser de siste 20 årene, og spesielt har det vært fokus på de marine omega-3-fettsyrene og deres helsefrembringende egenskaper. Utviklingen av marine omega-3-produkter har gitt god avkastning i et marked i stadig vekst.

På vegetabilsk side har det til sammenligning skjedd svært lite – til tross for at det også her kan ligge et stort potensiale. Derfor er det interessant å finne ut hvor lønnsomt en satsing på for eksempel Camelina kan bli.

– Vi kan se starten på en utvikling av nye matoljer innen spesifikke markedssegmenter. Etter hvert som forskningen avdekker oljenes positive egenskaper, vil det kunne produseres oljer med helt spesielle kvaliteter som kan gi en merverdi i markedet, spår forskerne.