- Balansen mellom fettsyrene omega 3 og omega 6 er viktig for folkehelsa, sier ernæringsfysiolog og forsker Anna Haug ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Hun mener vi får i oss litt for lite omega 3-fettsyrer, noe som bidrar til at balansen ikke blir så god som den kunne vært.

Debatt er viktig

- Det er ennå mye vi ikke vet om ernæring og sammenhengen mellom mat og helse. Av og til trenger vi å bli litt provosert, slik at vi er villige til å se på våre vedtatte “sannheter” med nye øyne. Derfor er diskusjonen, blant annet om Fedon Lindbergs anbefalinger, nyttig. Han er heller ingen amatør i faget, sier Haug.

- I Norge har vi fokusert mye på ulempene med for høyt inntak av fett, men i mindre grad studert skadene ved for høyt inntak av karbohydrater, spesielt sukker, sier hun.

Selv har hun arbeidet en del med fett. Det som har vært hevdet i flere tiår, at “jo magrere, jo bedre”, gjelder ikke lenger.

- Vi trenger å få i oss passe mengde fett, og i Norge ligger vi nå på riktig nivå, i følge nordiske ernæringsanbefalinger. Hvis vi reduserer for mye på fettet, fører det gjerne til for høyt inntak av karbohydrater, som for eksempel sukker, sier hun.

Helmelk er bra

- Etter mitt syn har vi i Norge blant annet hatt et ensidig negativt syn på melkefett. Vi trenger nemlig også det fettet vi kan få gjennom helmelk. Barn og ungdom kan med fordel drikke helmelk framfor lettmelk og skummet, og det kan gjerne vi voksne også.

Melkefett inneholder nemlig mange viktige stoffer, blant annet bioaktive fettsyrer. Med bioaktive stoffer menes stoffer i maten som har betydning for stoffomsetningen i kroppen.

Én av disse fettsyrene er konjugert linolsyre (CLA). Det er påvist gjennom dyreforsøk at CLA kan forebygge kreft, ha god effekt på betennelsesreaksjoner, samt at det har gunstig virkning på det gode kolesterolet i blodet hos mennesker.

Helmelk har også et gunstig forhold mellom omega 6- og omega 3-fettsyrene, og inneholder en betydelig del oljesyre (omega 9). Oljesyre har en god effekt i kroppen gjennom å forebygge aggressive reaksjoner (oksidasjonsstress) og aldring.

Omega 3 og omega 6

Til og med en del av de mettede fettsyrene som finnes i melk er bioaktive, og kan ha vekststimulerende virkning, øke det gode kolesterolet (HDL-kolesterolet) og forebygge noen typer kreft.

Omega 3 og omega 6 er helt nødvendige for oss mennesker. De trengs for oppbygging av membraner og for å frembringe hormonene eikosanoider, som virker inn i reguleringen av blodtrykk, blodproppdannelse og immunforsvaret.

De er også helt nødvendige for utviklingen av hjernen og synet. Mens omega 6-fettsyrener virker slik at betennelser utløses, blodtrykket stiger, blodet koagulerer raskt, virker omega 3 i motsatt retning.

Begge er imidlertid nødvendige, men balansen mellom de to er svært viktig. Og her i Norge får vi i oss litt for lite omega 3.

Gress og høy er bra

Omega 3-fettsyrer finnes i fisk (EPA, DHA) og i gress og planter (alfa linolensyre). I og med at de fleste av oss spiser for lite fet fisk til å dekke behovet for omega 3-fettsyrer, må vi få det i oss på en annen måte, for eksempel gjennom planteoljer som rapsolje, eller kjøtt og melk

Opprinnelig hadde vi i Norge mer omega 3 i kostholdet enn i dag, fordi husdyra var ute på beite og spiste gress. Gjennom gresset fikk dyra i seg alfa linolensyre, som ble omdannet til omega 3-fettsyrer. Det kom oss mennesker til gode når vi drakk melk og spiste kjøtt.

- På Island og i Frankrike er det faktisk husdyrprodukter - ikke fisk - som er den største kilden til omega 3. Dette er fordi husdyra går ute store deler av året, og får i seg alfa linolensyre når de beiter, sier Haug.

I dag får husdyra mindre gress og høy, og mer kraftfôr. Det betyr at omega 3-nivået har sunket. Dette gjelder spesielt kjøtt fra kylling og gris, som nesten bare får kraftfôr.

- Resultatet blir at vi mennesker får i oss for lite av omega 3, og at balansen mellom de to fettsyrene omega 3 og omega 6 er skjev.

Folkehelsa

Hva vi spiser har betydning helsa vår, og det fôret husdyra får påvirker også vår helse.

- Dersom nivået på omega 3-fettsyrene i kjøttet skal bli høyere, kan vi for eksempel sørge for at husdyra får i seg høy og gress, eller at kraftfôret inneholder mer omega 3-fettsyrer.

- Begge deler krever en del arbeid og omtanke, og vil kanskje også føre til en høyere pris på kjøttet. Men personlig ville jeg gjerne betale mer for kjøtt som jeg vet har høy kvalitet og en riktig næringsinnihold.

Enkle råd

- Ernæringsmyndighetene har uansett et ansvar for å gi råd og anbefalinger som kan bidra til at norskprodusert mat blir best mulig, også når det gjelder næringsinnhold. sier Haug.

- Her på NLH har vi en oppgave i å formidle kunnskap om hva dyrefôret bør inneholde. Det kan være en god investering med tanke på folkehelsa, sier Anna Haug, som har noen råd til alle oss som stadig blir mer forvirret over hva som er sunt eller ikke sunt.

- Enkle råd så lenge kan være å bruke rapsolje, olivenolje og meierismør i matlagingen, da får du i deg nødvendige fettsyrer og du får en god balanse mellom de ulike typene fett, avslutter hun.