Stor studie: Mye grønnsaker gir sunnere tarm – også hos kjøttspisere
Folk som spiser både grønnsaker og kjøtt, har et sunt, betennelsesforebyggende økosystem i tarmen, viser ny studie. De som unngår grønnsaker, har det motsatte.
Vi bør lytte til foreldrenes råd om å gjøre kål på brokkoli hele livet, ifølge forskerne bak en ny studie.(Illustrasjon: Shutterstock)
LineFelholtJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Å spise grønt er sunt, og jo mer, jo bedre. Det vet vi godt.
Men nå er det gode nyheter for kjøttelskere. I hvert fall
hvis du også er glad i grønnsaker.
Et stort forskningsprosjekt har studert tarmmikrobiomet til nesten 22.000 mennesker. De har funnet ut at et stort og variert inntak av plantekost fremmer mangfoldet, mengden og funksjonen til helsefremmende bakterier i tarmen.
Planterik mat styrker de helsefremmende tarmbakteriene hos alle, uavhengig av om du også spiser kjøtt eller meieriprodukter, viser studien.
Viser at hva vi spiser, er viktig for tarmen
– Maten vi spiser, ser ut til å være den kraftigste regulerende faktoren for sammensetningen og ikke minst funksjonen til de mange mikroorganismene i tarmen vår, sier Oluf Borbye Pedersen, en av verdens ledende forskere på tarmmikrobiomet.
Dette er allerede kjent, men får nå solid støtte i den nye studien – som Pedersen ikke har vært involvert i.
– Forskningsresultatene støtter kostholdsanbefalinger om å spise et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, fordi grønn mat gir et helsefremmende tarmmikrobiom, sier Pedersen.
Han er forskningssjef ved Gentofte Hospital og Novo Nordisk Foundation Metabolism Centre ved Københavns Universitet.
Så forskjell hos veganere, vegetarianere og kjøttspisere
Den nye studien er veldig stor. Forskerne
har analysert kostholdet til så mange som 21.561 europeere og amerikanere og sammenlignet
det med sammensetningen av tarmbakteriene deres.
Studien inkluderte 19.817 altetende, 1.088 vegetarianere og
656 veganere.
Forskerne fant ut at altetere har flere mikrober i tarmen
som hjelper til med å fordøye kjøtt. Noen av disse mikrobene er forbundet med
høyere risiko for hjertesykdom og diabetes.
Veganere hadde flere mikrober som stammer fra frukt og
grønnsaker. Disse hjelper tarmbakteriene med å produsere kortkjedede fettsyrer
som blant annet bidrar til god helse. Vegetarianere lå et sted mellom veganere
og altetere.
– Men vi fant også ut at frukt og grønnsaker kan bidra med
mange mikrober til tarmmikrobiomet på tvers av alle tre kostholdsmønstrene,
sier postdoktor Gloria Fackelmann.
Hun er forsker ved Institutt for cellulær, beregningsbasert
og integrativ biologi ved Universitetet i Trento i Italia og førsteforfatter av
studien som er publisert i Nature Microbiology.
Mer om forskernes funn
Studien viser at tarmmikrobiomet hos de altetende som spiste
mindre mengder av grønnsaker, frukt og fullkorn og mer industrimat, var mindre mangfoldig
og dermed fungerte dårligere.
Det inneholdt flere typer bakterier som kan gi betennelse, også kjent som «steril betennelse». Dette gjaldt spesielt for dem
som spiste rødt kjøtt.
I motsetning til altetere som spiste mye plantekost, hadde vegetarianere og veganere et større antall bakteriearter som
var i stand til å omdanne fibrene og proteinene i plantekost til fettsyrer og
nedbrytningsprodukter i form av aminosyrer.
I dyreforsøk har det vist seg at disse bakteriene forebygger
betennelser og andre patogener.
De tre gruppene som ble studert – veganere, vegetarianere og
altetere – hadde også hver sin såkalte «signatur» i tarmmikrobiomet som
gjenspeilte kostholdet. For eksempel hadde altetere som spiste mye kjøtt, flere
arter av bakterier som bryter ned animalske proteiner. Mens veganere hadde
flere bakterier i tarmen som stammer fra grønnsaker, frukt og jord.
På samme måte hadde vegetarianere og altetere som ofte
spiste meieriprodukter, flere bakterier i tarmen som kom fra ost og
surmelksprodukter.
Dette viser at noen av tarmmikrobene våre kommer direkte fra
maten selv. Det betyr igjen at det å inkludere eller ekskludere store
matvaregrupper i kostholdet ditt kan påvirke tarmmikrobiomet i positiv eller
mindre positiv retning.
Kilde: Gut microbiome signatures of vegan, vegetarian and
omnivore diets and associated health outcomes across 21,561 individuals
(Nature, 2025)
Fremkaller betennelse
Tarmmikrobiomet er betegnelsen på de milliarder av
mikroorganismer – bakterier, arkebakterier, virus, sopp og parasitter – som lever
i tarmen.
Annonse
Takket være utviklingen av avansert DNA-teknologi og
regnekraft har mikrobiomet blitt intenst forsket på de siste
10–15 årene. Denne forskningen peker på at tarmmikrobiomet bidrar til å
regulere en stor del av biologien vår, inkludert immunforsvaret, fordøyelsen,
stoffskiftet og kognitive funksjoner.
Man vet for eksempel at noen typer bakterier i tarmen er i
stand til å fremkalle inflammasjon, altså betennelser, mens andre typer bakterier forebygger
inflammatoriske tilstander. Ikke bare i tarmen, men i hele kroppen, understreker Oluf
Borbye Pedersen.
– Betennelse er en forløper til mange kroniske sykdommer,
sier han på bakgrunn av sin egen forskning.
Der har han vist sammenhenger mellom
mikrobiomet og økt risiko for fedme, anoreksi, diabetes, hjerte- og
karsykdommer, schizofreni og multippel sklerose.
Svakheter ved studien
Den nye studien er en såkalt observasjonsstudie
og er basert på deltakernes selvrapporterte kosthold.
Dette gir noen svakheter. Folk er ikke nødvendigvis helt
nøyaktige når de forteller om kostholdet sitt.
Det kan heller ikke bevises at visse matvalg fører til en bestemt sammensetning av mikrobiomet eller til bedre helse. En slik studie kan bare vise hva som opptrer samtidig.
Dessuten undersøker forskerne bare den delen av
tarmmikrobiomet som består av bakterier. De beskriver ikke hvordan tarmens milliarder av virus og andre mikroorganismer henger sammen med ulike
matvalg, påpeker Pedersen.
Bekrefter tidligere studier
Forskerne er klar over disse begrensningene og legger til
at fremtidig forskning bør bruke enda mer varierte befolkningsgrupper.
Studiens førsteforfatter, Gloria Fackelmann, sier de har prøvd å kompensere for dette ved å bruke et stort utvalg av deltakere fra ulike
grupper i Storbritannia, USA og Italia.
Annonse
– Det betyr at de karakteristiske signaturene (fordelingen
av mikrobene i mikrobiomet, red. anm.) vi observerte for de ulike
kostholdsmønstrene, forhåpentligvis gjelder for så mange mennesker som mulig,
sier hun.
Oluf Borbye Pedersen er svært imponert over studien som
helhet.
Han sier at funnene stemmer med tidligere forsøk med
ulike dietter hos dyr. Og at den også bekrefter tidligere studier som har funnet
forskjeller i mikrobiomets sammensetning og funksjon hos veganere,
vegetarianere og altetende.
– Derfor bidrar denne imponerende store mikrobiomstudien til
den voksende forståelsen av de komplekse sammenhengene mellom matvaner,
tarmmikrobiomet og helse, sier han.
