Anoreksi er farlig.

De som får denne sykdommen, sulter seg. Noen kan også overspise og så kaste opp.

Anoreksi rammer flest unge kvinner og kan gi alvorlige skader som beinskjørhet, tap av menstruasjon og hjerteproblemer.

Dagens behandling hjelper mange. Rundt halvparten – kanskje flere – blir helt friske. Noen blir bedre selv om de fortsatt har symptomer. Men mange utvikler alvorlig, langvarig sykdom. De kan risikere varige skader og i verste fall dø.

Vi forstår fortsatt ikke fullt ut hva som ligger bak spiseforstyrrelsen.

Hva gjør at noen får anoreksi?

Trolig er det mye forskjellig som spiller inn.

Det er kjent at gener har noe å si for risikoen for å utvikle anoreksi. Men det har vært størst oppmerksomhet rundt psykologiske og kulturelle faktorer og hendelser.

Familieforhold, traumer og personlighetstrekk – som perfeksjonisme eller lavt selvbilde – kan spille en rolle, ifølge Folkehelseinstituttet. 

Dette forsterkes av skjønnhetsidealer, kroppspress og prestasjonspress i samfunnet, som har eskalert med den økte bruken av sosiale medier. Det å være undervektig kan gi den syke en følelse av kontroll og mestring.

Store mageproblemer

Tidligere forskning og erfaring har imidlertid vist at det ikke bare er tankemønster som gjør det vanskelig for pasientene å gå opp i vekt.

Mange opplever at det å spise gir dem store mageproblemer, som oppblåsthet, treg fordøyelse, kvalme, smerte og forsinket tømming av magesekken.

– Disse mage- og tarmsymptomene er enorme hindringer for reernæring av pasientene og kan bidra til å forklare hvorfor behandlingen ofte ikke er så effektiv, skriver Tom Hildebrandt og Deena Peyser i en kommentarartikkel til ny forskning på anoreksi, publisert i Nature Microbiology.

De mistenker at tarmproblemene ikke bare handler om tilfeldige plager etter langvarig utsulting.

– Overbevisende dokumentasjon

De siste årene har det kommet mye forskning som viser at tarmen og tarmfloraen er med på å regulere mye som skjer i kroppen. Også i spiseforstyrrelser.

– Det finnes overbevisende dokumentasjon for at tarmfloraen er involvert i viktige aspekter av anoreksi, som regulering av vekt og appetitt, samt følgesymptomer som stemningsforstyrrelser og tarmplager, skriver Ana Ghenciulescu fra University of Oxford og hennes kollegaer i en oppsummering fra 2021. 

Perfeksjonisme og spiseadferd

Mange studier har vist at tarmfloraen hos pasienter med anoreksi er svært forskjellig fra friske mennesker.

Dette kan være er en konsekvens av et forstyrret spisemønster. Men andre studier har vist at tarmfloraen ofte ikke blir normal igjen selv om pasienten begynner å spise og legger på seg.

En undersøkelse fra 2023 antydet dessuten at ulike bakterier i tarmfloraen til pasientene var koblet til trekk som er vanlig ved anoreksi.

Noen bakterier var knyttet til psykiske trekk som perfeksjonisme og lav selvtillit, mens andre var koblet til spiseadferd. 

Blodprøver viste også at tarmbakteriene kunne bidra til å lage stoffer som demper sultsignaler og gjør det mindre tilfredsstillende å spise.

I tillegger finnes det interessante studier på mus.

Overførte anoreksi-symptomer med tarmflora

– Dersom du tar tarmflora fra personer med anoreksi og transplanterer den inn i bakteriefrie mus, så vil ikke musene få normal vektoppgang, sier professor Harald Carlsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

En japansk studie fra 2019 viste at slike mus både hadde lavere appetitt og dårligere evne til å legge på seg av energien i maten de spiste. 

Etter å ha fått tarmflora fra pasientene, viste musene i tillegg mer tegn på angst og tvangsadferd – psykiske trekk som også er vanlig hos mennesker med anoreksi.

Forskerne klarte å reversere noen av disse trekkene ved å transplantere inn visse bakterier fra en normal tarmflora.

Viktig nerve

Andre forsøk har vist at spesifikke bakterier påvirker hjernen og adferden til mus på forskjellig måte. Dette skjer ofte via vagusnerven som er hovedsignalveien som forbinder tarmen og hjernen.

– Men dersom forskerne kutter over vagusnerven som forbinder tarmen og hjernen, så får ikke bakteriene samme effekt, sier Carlsen.

Til sammen antyder ny forskning altså at tarmflora kan spille en viktig rolle i anoreksi. Men det trengs mye mer kunnskap. Både for å bekrefte de tidligere funnene og for å forstå hva som ligger bak.

Dette arbeider forskere ved NMBU med nå, i en studie som har fått navnet NORMA.

Norsk studie på tarmflora og anoreksi

– I NORMA-studien skal vi forske på både mennesker og mus for å finne ut hvilken rolle tarmfloraen spiller for anoreksi og hva som skiller tarmfloraen hos pasienter med anoreksi og friske, normalvektige kontrollpersoner.

Det sier Siv Kjølsrud Bøhn ved NMBU. Hun er professor i ernæring og biomedisin og leder den nye studien.

– Vi skal også finne ut om tarmfloraen blir friskere når vekten normaliseres og om tarmbakteriene har betydning for om behandlingen blir vellykket.

Et sentralt spørsmål er om en friskere tarmflora henger sammen med forbedringer i de psykiske symptomene ved anoreksi.

Tarmflora fra pasienter til mus

I en del av studien, som Carlsen har ansvaret for, skal forskerne overføre tarmflora fra pasienter med anoreksi til mus.

De vil finne ut om dyrene da utvikler fysiske og psykiske symptomer som vekttap, tvangsadferd og mageplager.

– Vi kan også teste ut om det er mulig å reversere tilstanden i musene ved å gi mat til de riktige bakteriene, sier Bøhn.

Rø, som også er med på NORMA-studien, mener denne typen undersøkelser er viktig for å bedre forstå av hvordan denne sykdommen virker.

For det er mange store spørsmål som gjenstår.

Utløsende eller vedlikeholdende?

Er det for eksempel slik at endringer i tarmfloraen kom først og var med på å utløse spiseforstyrrelser? Både fysiske og psykiske påkjenninger kan føre til forandringer i tarmen.

Eller startet det med en sulteperiode – for eksempel en slankekur – som så forstyrret tarmfloraen på en måte som var med på å vedlikeholde sykdommen?

Man kan tenke seg at mangelen på mat utraderer noen av de vanlige bakteriene, mens det blir mer av artene som trives bedre i den ekstreme situasjonen. Kanskje påvirker de igjen hjernen og kroppen på en måte som bidrar til mer utsultingsadferd og dårlig evne til å legge på seg.

Kosttilskudd som tillegg i behandlingen?

Forskerne ved NMBU skal teste om ulike typer prebiotika – karbohydrater som bakterier spiser – kan normalisere bakteriekulturen.

– Det blir veldig spennende å se om vi kan få det til, sier Bøhn.

Kanskje kan resultatene være utgangspunkt for utvikling av kosttilskudd som kan hjelpe anoreksi-rammede.

Bøhn understreker at dette slett ikke dreier seg om noen mulig mirakelkur.

– Men hvis vi kan stimulere tarmfloraen i en positiv retning, samtidig som pasientene får samtaleterapi og hjelp til reernæring, vil behandlingen kanskje virke bedre, sier hun.

LES OGSÅ

Hvor frisk kan en person med alvorlige spise­forstyrrelser bli?

Podcast: Hva kan du gjøre
hvis en du blir glad i, får en spiseforstyrrelse?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev