Enklere test for melkeallergi?
Kumelkallergi rammer 2-5 prosent av alle norske barn i løpet av de første leveårene, men mange vokser den av seg etter hvert. I fremtiden kan kanskje en enkel blodprøve erstatte dagens omstendelige tester for hvordan allergien utvikler seg.
Gaynour B.G. Sletten
Gaynour B.G. Sletten disputerte 23. august 2006 for dr.scient.-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Humoral and cellular immunity to β-lactoglobulin and α-, β- and κ-caseins in cow’s milk allergic subgroups, and the detection of casein in food.”
I dag må barn som har vært allergiske mot melk, gjennomgå tidkrevende og til dels ubehagelige tester for å følge utviklingen av allergien.
Fersk forskning viser imidlertid at måling av antistoffer mot melk i blodet hos barn med ulike former for kumelkallergi, kan gi en pekepinn på om barna etter hvert begynner å tåle melk bedre.
Antistoffer produseres normalt mot proteiner i melk og andre ufarlige matvarer hos alle. De er vanligvis av klassen IgG (underklasser IgG1 og IgG4) eller IgA. Hos allergikere er det ofte i tillegg funnet antistoffer av en annen klasse, IgE, som forårsaker de allergiske symptomene.
Krevende testing
- Det finnes to hovedtyper av melkeallergi, forklarer kvinnen bak forskningen, Gaynour B. G. Sletten ved Norges veterinærhøgskole (NVH).
Den ene typen kjennetegnes av utslett, eksem, kløe, oppkast og i sjeldne tilfeller livstruende anafylaktisk sjokk. Barn med denne typen har også IgE antistoffer mot melk i blodet.
Barn som har den andre typen melkeallergi får magesmerter, diaré eller eksem opptil et døgn etter at de har fått i seg melk. Denne gruppen har imidlertid ikke IgE antistoffer mot melk i kroppen, men kan ha økt nivå av en av de andre klassene.
Så langt har provokasjonstesting vært den eneste sikre måten å bekrefte begge former for melkeallergi på. Provokasjonstesting innebærer blant annet at barna, under tilsyn av helsepersonell, over flere dager får mat som inneholder kumelk.
Metoden er både ressurs- og tidkrevende. Den er heller ikke uten risiko for allergibarna, som i verste fall kan få alvorlige sjokkreaksjoner.
Ingen behandling
Det finnes ingen behandling for melkeallergi. Barna må derfor unngå all mat som inneholder melk.
Men hvis flere og mer langvarige utprøvinger av den nye testmetoden gir gode resultater, kan kanskje melkeallergikerne gå enklere tider i møte og få en tettere oppfølging av hvordan allergien utvikler seg.
Håpet er at metoden med måling av antistoffer i blodet på sikt også kan brukes i forhold til andre allergier.
Det er også viktig å ha følsomme metoder for å måle melkeproteiner i maten. Gjennom dette forskningsprosjektet har Sletten klart å utvikle en ny og spesielt følsom metode for å måle melkeproteinet kasein.
