Norsk forskning viser at enkle tiltak, som riktig valg av behandlingstidspunkt, riktig valg av jordbearbeiding og god artskunnskap, er avgjørende for å kunne redusere bruk av sprøytemidler.
Glyfosat er Norges mest brukte sprøytemiddel. Kunnskap om ugrastype er viktig for å minimere glyfosatbehandlingen av kornarealet. Riktig type bearbeiding av jorda til rett tid har vist seg å være effektivt.
– Jordbearbeiding er viktig for å bekjempe kveke og åkersvinerot. Størst effekt ser vi ved harving før pløying, mens tidspunkt for denne behandlingen er mindre viktig.
– Vi ser små forskjeller på effekten ved harving og pløying på våren sammenlignet med harving og pløying på høsten, forklarte forskningssjef Marianne Bechmann ved Bioforsk.
Andre ugrastyper oppfører seg annerledes. Ved forsøk med åkerdylle og åkertistel ga harving før pløying liten effekt i forhold til kun pløying. Minst vekst av disse artene ble påvist ved å gjennomføre jordarbeidingen på våren.
Ved behandling med glyfosat er også artskunnskap vesentlig. Behandling av kveke bør finne sted når planten har nådd en viss størrelse, mens behandling av tunrapp og balderbrå gir best effekt mens plantene er små.
– I tillegg bør behandlingen finne sted ved høy temperatur, det vil si at sprøytingen bør utføres tidlig på høsten. Dette skyldes at planten må være i vekst for at glyfosaten skal bli omsatt, sier Bechmann.
Bioforsk leder det norske forskningsprosjektet som konsentrerer seg om to sprøytemidler brukt i forbindelse med dyrking av korn og potet.
Binder seg til partikler
Sprøytemiddelet fluazinam brukes mot tørråte i potet. På grunn av uheldige miljøkonsekvenser er dette stoffet ikke tillatt brukt i Norge fra 1. januar 2013.
Forsøkene med behandling av tørråte hos potet ble gjort på tre ulike potetsorter med ulik resistens mot tørråte.
– Forsøkene viste at doseringen av fluazinam kunne reduseres med 40–60 prosent. De beste resultatene ble oppnådd med sorter med høy tørråteresistens. Det ble ikke påvist tørråte i riset, og kvaliteten på avlingen var like god som for kontrollfeltet, sier Bechmann.
Avrenning
Forskningssjef Marianne Bechmann ved Bioforsk. (Foto: Tom Erik Økland)
I prosjektet har forskerne også vurdert risiko for avrenning av de to plantevernmidlene. For glyfosat er det påvist en sammenheng mellom avrenning og jordarbeiding. Dette henger sammen med at glyfosat binder seg sterkt til partikler.
– Høstharving er den type jordarbeiding som ga størst totalavrenning av glyfosat i forsøkene våre. For øvrig er det et problem at vi ikke kjenner til virkningen av partikkelbundet glyfosat på vannlevende organismer, fortalte Bechmann.
Forsøkene med fluazinam viste at soppmiddelet binder seg sterkt til finkornet sandjord, og at dette kombinert med lang nedbrytningstid medførte risiko for utlekking av partikkelbundet fluazinam, særlig fra lette jordtyper.
Den lange nedbrytingstiden var for øvrig også årsaken til at Mattilsynet ikke ga produktet fornyet godkjenning.
