De som spiste rundt 60 gram nøtter eller mer i uken hadde 42 prosent lavere risiko for å få tilbakefall, sammenlignet med dem som ikke spiste nøtter etter at kreftbehandlingen var avsluttet, skriver Dagens Medisin.

Studien blir omtalt på kreftkongressen ASCO, og er en observasjonsstudie der forskerne har sett på 820 pasienter med tarmkreft i tredje stadium.

Nøtteelskere hadde også 57 prosent redusert dødsrisiko mens studien pågikk, sammenlignet med dem som ikke spiste nøtter. Alle typer nøtter var inkludert i mengden de oppga at de spiste.

• Les også: Masseundersøkelser for tarmkreft på trappene

Forskerne analyserte mer detaljert hvilke nøtter pasientene spiste, for å se om det utgjorde noen forskjell. 

De som spiste nøtter som vokser på trær, som mandler, valnøtter, hasselnøtter, cashewnøtter og pekannøtter, hadde enda lavere risiko for å få tilbakefall enn de nøtteavholdne.

Halvert risiko

Andelen som fikk tilbakefall var 46 prosent lavere i denne gruppen, sammenlignet med dem som ikke spiste nøtter. Men de hadde litt mindre redusert risiko for å dø. Risikoen for død ble redusert med 53 prosent.

Overlege Trygve Hausken ved Haukeland universitetssykehus synes studien er spennende.

– Men dersom man skal anbefale dette, så må det flere kliniske studier til, sier han til Dagens Medisin.

Flere studier har tidligere vist fordeler ved å spise nøtter også når det gjelder lungesykdom, diabetes og infeksjoner.

• Les også: De som spiser nøtter lever lenger

20 prosent lavere risiko

En amerikansk studie fra 2014 har også vist at de som spiste nøtter hver dag, hadde 20 prosent lavere dødelighetsrate enn dem som ikke spiste nøtter i det hele tatt. Det betyr at de hadde lavere risiko for å dø tidlig.

Funnene kan forklares med at nøtter har et gunstig innhold av vitaminer, flerumettede fettsyrer og mineraler.

De var slankere og trente oftere enn dem som spiste lite nøtter. Færre av dem var røykere, men de drakk oftere alkohol enn dem som spiste lite nøtter.

Den gang kommenterte ernæringsforsker Christian Drevon at ernæringsforskningens historie er full av eksempler på funn fra studier som viser seg å mangle årsakssammenheng.