Norge er i verdenstoppen når det gjelder tykktarmkreft. Tykktarmkreft er nå den fjerde vanligste kreftformen blant voksne. Livsstilsfaktorer kan forklare hvorfor Norge ligger så dårlig an, ifølge Kreftregisteret.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har lenge vært sett på som risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft. Men nå stikker en ny musestudie kjepper i hjulene på denne teorien.

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gitt mus forskjellig mat for å finne ut hva som gir mest tarmkreft. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Plos One.

• Les også: Stadig flere nordmenn rammes av tarmkreft

Laks, hvitt og rødt kjøtt ga like mye kreft

Forskerne sammenlignet forekomsten av kreft hos mus som fikk enten bare laks, svine-, storfe- eller kyllingkjøtt. Etter 13 uker ble musene avlivet og undersøkt.

Resultatene viste ingen forskjell i antall svulster i tynn- eller tykktarmen mellom gruppene, uansett om musene spiste kjøtt eller fisk.

Det var heller ingen forskjell mellom rødt og hvitt kjøtt, i motsetning til hva forskerne forventet ut fra hypotesene som råder.

Karbohydratrik mat ga mest kreft

Det mest overraskende var at musene som spiste karbohydratrik diett med mye korn og soya som proteinkilde, hadde høyest forekomst av svulster, både i tynn- og tykktarm.

– Vi vet ikke hva dette kan skyldes, siden sammensetningen av referansedietten ikke kan sammenlignes med de andre diettene, sier Christina Steppeler, doktorgradsstipendiat ved NMBU, til forskning.no.

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret vil ikke legge vekt på dette funnet.

– I denne studien var det ulik konsentrasjon av både karbohydrater, protein, fett, D-vitamin og jern mellom kontroll og eksperimentell kost. Dermed er det umulig å se hva som gjør at denne kosten var mest kreftfremkallende. Ideelt sett burde kontrollkosten skille seg fra en eksperimentell kost kun på én faktor, for eksempel at proteinkilden er soya mens den er kjøtt i den eksperimentelle, samtidig som det er like mye av de fleste næringsstoffene i alle kostene, forklarer hun.

Laks ga mindre svulster

Laks regnes som beskyttende mot kreft. I musenes tynntarm var også svulstene litt mindre blant dem som spiste laks enn blant dem som spiste storfekjøtt.

Men i Norge er tynntarmskreft svært sjeldent, mens tykktarmskreft er langt vanligere.

– Resultatene antyder dermed at fet fisk er en tryggere matvare enn rødt kjøtt når det gjelder risiko for tarmkreft, sier Paula Berstad i Kreftregisteret til forskning.no.

Inntak av fisk har ikke tidligere vært knyttet til hverken økt eller redusert risiko for kreft i oppsummerte studier, ifølge henne.

• Les også: Mye tarmkreft i Norge sammenlignet med andre land

Svekker hypotese om hemjern

Det er et faktum at de som spiser mye bearbeidet kjøtt, ser ut til å rammes mer av tarmkreft.

Men hittil har forskerne trodd at dette skyldes hemjern, som det finnes mer av i rødt kjøtt, som storfe og svin, enn i hvitt kjøtt som kylling.

Teorien er at hemjernet stimulerer ugunstige prosesser i tarmen, for eksempel ved at nedbryting av fettmolekyler til en mer skadelig form øker, i en slags harskningsprosess. Jo rødere kjøtt, jo mer kreftfremkallende burde det dermed være.

Dannelsen av omdannede, skadelige fettstoffer i mage-tarm-kanalen økte riktignok i takt med mengde hemjern og umettet fett i diettene. Men forskerne fant ikke noen sammenheng mellom mengden av disse skadelige stoffene og kreftutvikling i tarmen, i motsetning til hva de hadde forventet.

Det tyder på at det må være en annen årsak i kosten, som kanskje finnes også i andre typer matvarer.

• Les også: Vurderer verdien av tarmkreftundersøkelser

Er det hard oppvarming som er farlig?

Denne musestudien er dermed et skudd for baugen for denne hemjern-hypotesen.

For å lete etter forklaringene har tidligere forsøk på mus og rotter gått ut på å tilsette hemjern i musefôr eller forskerne har brukt hardt tilberedt kjøtt (på høy varme). Dette er første gang at ubearbeidet, skånsomt oppvarmet rødt kjøtt har blitt testet i en musemodell, og sammenlignet med andre typer kjøttslag og laks.

– Kanskje er ikke rødt kjøtt kreftfremkallende i seg selv, muligens er det en annen forklaring, sier Steppeler.

Hvordan kjøttet tilberedes kan spille inn, fordi en hard oppvarmingsprosess kan virke kreftfremkallende.

Eller det kan være at sammensetningen av måltidene er ugunstig når vi spiser kjøtt, tilføyer hun.

– Alkohol og rødt kjøtt gir risiko, grønnsaker beskytter

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret synes det er flott at gruppen på NMBU prøver å oppklare mekanismer bak kostens komponenter og kreftutvikling i tarmen. Men hun mener musestudien fra NMBU ikke gir grunn til å tvile på den oppsummerte kunnskapen som viser sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og tarmkreft.

– Den antyder heller at det fortsatt er uklart hva som er mest kreftfremkallende i kjøttet, påpeker hun.

Det har manglet en fullgod forklaring på mekanismen bak koblingen mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for tarmkreft, og denne studien bekrefter at mekanismen er komplisert – og fortsatt er uklar, ifølge henne. Sammenhengen mellom kost og tarmkreft består av mange faktorer, understreker hun.

– Men hva slags kost skal vi da spise for å reduserer risikoen for tarmkreft?

– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter, sier Berstad.

De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund.

Inntak av fiberrike matvarer gir redusert risiko.

– Nå i april ble det publisert en stor samlestudie som for første gang viser at inntak av grønnsaker alene, og ikke bare inkludert som en del av fiberrike matvarer, har sammenheng med redusert risiko for tarmkreft, forteller Berstad. Les studien her.

Hvorfor er Norge på tarmkrefttoppen?

Det har aldri vært flere tilfeller av tarmkreft i Norge enn i 2015. Antallet nye tilfeller av tykktarmskreft var 1535 hos kvinner og 1400 hos menn i 2015. Tall for 2016 er ikke klare ennå.

– For kvinner er dette det høyeste antallet vi noen gang har registrert, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

– I Norge har vi hatt en ugunstig utvikling - tarmkreft har økt mer enn i mange andre land. Mens færre ble rammet av denne kreftformen i Norge for noen tiår siden, er vi nå helt i europatoppen, sa forsker og avdelingsleder Bjørn Møller ved registeravdelingen i Kreftregisteret til forskning.no i en tidligere artikkel.

– Hvorfor?

– Det er et godt spørsmål. Vi vet ikke hvorfor, men det har trolig med livsstilsfaktorer å gjøre, uttalte Møller.

• Les også: Anbefaler nasjonalt program for tarmkreftundersøkelser

Alle musene fikk kreft

Forskerne brukte 128 mus til å sammenligne hvordan ulikt kosthold påvirket kreftprosessen. Studien pågikk fra musene var 3 til 13 uker gamle. Da ble de avlivet, og forskerne telte antall svulster de hadde i tarmen og størrelsen på dem.

Alle musene i studien fikk kreft, fordi forskerne brukte mus som har en mutasjon i et gen som gjør at de at de utvikler tykktarmkreft i løpet av livet.

Tidligere forsøk har vist at denne musesorten sannsynligvis gjenspeiler menneskets kreftutvikling mer nøyaktig enn andre mus.

– Også noen mennesker har arvet den samme genmutasjonen, som gjør dem dømt til å få tarmkreft tidlig, sier Christina Steppeler. Mus som er 11-15 uker gamle tilsvarer en menneskealder på omtrent 20 år.

Mennesker som får tarmkreft utvikler genmutant

– Ved denne alderen har nesten alle pasientene med denne genmutasjonen begynt å utvikle svulster i tarmen, sier Steppeler.

Det er kun en prosent av tarmkreftpasientene som er født med en slik mutasjon. Men for det store flertallet av menneskene som utvikler tarmkreft oppstår denne genmutasjonen tidlig i kreftprosessen.

Derfor kan eventuelle forskjeller i kostholds-risiko overføres på mennesker, mener forskerne.

Studien inngår i Sunnere storfekjøtt-prosjektet hvor forskerne skal prøve å fremstille storfekjøtt med mindre tarmkreftrisiko. Det finansieres hovedsakelig av forskningsmidler for jordbruk og matindustri, med bidrag fra en samlet norsk kjøttbransje.

Referanse:

Chrisina Steppeler mf: Effects of Dietary Beef, Pork, Chicken and Salmon on Testinal Carcinogenesis in A/J Min/+ Mice. Sammendrag. PLOS ONE, 20. april 2017.