Legene finner omtrent like mange nye krefttilfeller øst og vest i Oslo.

Likevel er det langt flere som dør av kreft på østkanten. Hvorfor det?

Trolig skyldes det blant annet at folk på østkanten har lavere utdanning og mindre penger enn innbyggerne på vestkanten.

– Mønsteret er velkjent i helsetjenesteforskningen. Lavstatusfolk har lavere overlevelse enn høystatusfolk, skriver Jon Ivar Elstad i en e-post til forskning.no.

Forskeren ved Høgskolen i Oslo og Akershus har regnet på tall fra Oslo kommune. Funnene presenterer han i en ny bok om sosial ulikhet i Oslo.

– Forskjeller mellom bydeler når det gjelder kreftdødelighet skyldes stort sett forskjeller i folks inntekt og utdanning, bekrefter Øystein Kravdal, professor ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.

Han har ikke sett på undersøkelsen til Elstad, men har forsket på sosiale forskjeller i både hvem som får kreft og hvem som overlever kreften.

Lever lenger på vestkanten

I den nye studien har Elstad sammenlignet bydeler i vest og øst, blant annet Frogner og Sagene.

Frogner, som strekker seg fra Majorstuen til Bygdøy, har vært en rik bydel lenge og har landets dyreste eiendommer. Sagene, som ligger langs Akerselva over Grünerløkka, var industriområdet og det fattige arbeiderstrøket Oskar Braaten skildret på begynnelsen av 1900-tallet.

Blant 100 000 menn var det omtrent 350 nye krefttilfeller i begge bydelene hvert år mellom 2005 og 2012.

Men på Frogner døde 150 av 100 000 årlig av kreft i perioden 2004-2009, mens det var hele 250 av 100 000 som døde på Sagene.

Elstad har ikke bare sett på kreftdødelighet, men også oppsummert forskning på hvor lenge folk i Oslo lever generelt.

«Ulikhetene i helse mellom Oslos bydeler er betydelige, og de er påfallende store sammenlignet med andre norske byer og med storbyer som Stockholm og London», skriver Elstad i boka.

Om lag 60 prosent av forskjellene i når folk dør mellom de ulike bydelene kan forklares med utdanning, inntekt, yrke, arbeidsledighet, ekteskapelig status og mottak av sosialhjelp og uførepensjon. For innvandrere henger lav utdanning i mindre grad sammen med tidlig død.

Men det er flere faktorer som påvirker hvor lenge folk lever.

Lungekreft er mest dødelig

Det er ikke tilfeldig hvem som dør av kreft, forklarer professor Øystein Kravdal.

Noen krefttyper er vanligst blant folk med lav inntekt og utdanning, mens det er omvendt for andre krefttyper. Når du først har fått en kreftdiagnose, er imidlertid sannsynligheten for å overleve kreften lavere hvis du har lite utdanning enn hvis du har mange år på skolebenken.

• Les også: Kvinner med lav utdanning dør oftere av brystkreft

Det er flere mulige forklaringer på det, og forskerne vet ikke helt hvilke som stemmer best.

Tallene fra Oslo kommune skiller ikke mellom ulike krefttyper, og det kan være slik at folk på østkanten i større grad får lungekreft, den dødeligste krefttypen i Norge. Rundt 2000 dør av lungekreft i året, ifølge Kreftregisteret. Ettersom flere med lav utdanning og inntekt røyker, synes Kravdal dette er en sannsynlig forklaring.

Men selv med samme krefttype er det slik at de med lav inntekt og utdanning dør raskere, har Kravdal tidligere funnet i sine studier.

• Les også: Røyking skaper klasseskille i folks helse

Dårligere behandling?

Livsstil spiller inn. Men bare 20 prosent av forskjellene i når folk dør, av kreft eller noe annet, mellom bydelene med høyest og lavest levealder, skyldes røyking.

Det kan også være at de på østkanten mangler et nettverk som kan støtte dem gjennom sykdommen. Kanskje de er mindre flinke til å følge legens anvisninger eller sjeldnere kontakter helsepersonell dersom en behandling virker dårlig.

Elstad foreslår dessuten at folk med lite utdanning vet mindre om hvordan de skal finne kreften tidlig. Men dette forklarer lite av hvorfor så mange flere dør på østkanten, ifølge professor Kravdal.

Jon Ivar Elstad trekker fram at det kan hende helsetilbudet ikke fungerer like godt for folk på østkanten fordi de med mindre ressurser får dårligere behandling.

– Det er en ren spekulasjon, sier Øystein Kravdal.

– Innbyggerne på østkanten får ikke et dårligere tilbud om behandling enn de i vest – de sogner til de samme sykehusene. I Norge er det meningen at alle skal få samme tilbud om behandling. Men kanskje de med lav utdanning er dårligere i stand til å nyttiggjøre seg mulighetene enn dem med mer ressurser, sier Kravdal til forskning.no.

– Jeg tror at legene i gjennomsnitt gir mer adekvat behandling til folk på vestkanten, enten ubevisst eller fordi høystatuspasientene krever mer, skriver Elstad i e-posten.

Det er vanskelig å slå fast dette gjennom forskning, men Elstad har gjort en studie som ennå ikke er publisert om hvor mye spesialisthelsetjenester folk blir tildelt i den siste levetida. Den viser at leger kanaliserer mer ressurser til høystatuspasienter.

– Det er jo ikke sikkert at de selv diskriminerer, men at de føler seg under press fra veltalende, insisterende og ressurssterke pasienter.

Flere sykdommer samtidig

En studie fra Kreftregisteret viste for i fjor at rike og høyt utdannede oftere får operasjon mot lungekreft. Det øker sjansen for å overleve kreften, skriver Aftenposten.

Men studien ble kritisert for ikke å ta høyde for hvilken forfatning pasientene var i. Legene vurderer risiko og gir ikke operasjon til dem som er skrøpelige og ikke tåler det. For eksempel fordi de har dårlig lungefunksjon. Det har oftere pasienter med lav inntekt og utdanning, forteller NTNU-professor Alexander Wahba til Aftenposten.

Også det å ha flere sykdommer kan være et argument mot operasjon, samtidig som dette øker risikoen for å dø. Det peker både Jon Ivar Elstad og Øystein Kravdal på.

– De med lav utdanning og inntekt har oftere dårlig helse og flere sykdommer samtidig. Det er nok hovedgrunnen til at de har dårligere overlevelse, sier Kravdal.

Referanse:

Jon Ivar Elstad: Helseulikhetenes by. Kapittel i boka Oslo – ulikhetenes by (red. Jørn Ljunggren). Cappelen Damm akademisk, 2017.