Det er trolig ikke så dumt å inkludere en håndfull nøtter i den daglige kosten, ifølge forskning.

De som spiser nøtter lever lenger

Folk som spiser en håndfull nøtter om dagen har lavere risiko for både hjertesykdom og kreft, og dør sjeldnere av lungesykdom, diabetes og infeksjoner, ifølge en ny studie.

5.12 2016 16:19

Kanskje er det ikke så rart at nøtteliten sitter i toppen av et tre. Han har antagelig – om vi skal tro vitenskapen – et helsebringende kosthold.

Mye tidligere forskning har vist at nøttespisende folk for eksempel har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Men vi har ikke vært sikre på hvordan nøttene påvirker andre sykdommer, som kreft, eller risikoen for en tidlig død generelt.

Nå har imidlertid norske og britiske forskere gjort en stor gjennomgang av forskningen som finnes om temaet.

De konkluderer med at folk som spiser en håndfull nøtter om dagen virkelig har lavere risiko for tidlig død. De får sjeldnere hjertesykdom og kreft og har trolig lavere risiko for å dø av diabetes, respirasjonssykdommer og infeksjoner.

Millioner av liv kan årlig gå tapt som følge av for lite nøtter i kosten, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Medicine.

Forutsatt, selvfølgelig, at det er nøttene i seg selv som gir disse helseeffektene. For det er vi fortsatt ikke helt sikre på.

Lavere risiko for sykdom og død

Det er forsker Dagfinn Aune og kollegaene hans fra NTNU og Imperial College London som står bak den nye studien. De har oppsummert funnene fra 29 befolkningsstudier hvor ulike forskere har registrert menneskers kosthold og livsstil, og så fulgt helsetilstanden deres over tid.

Ut fra dette materialet har Aune og co sett på hvordan nøttespising henger sammen med helse. Og de fant altså klare koblinger.

De som spiser en håndfull – nærmere oppgitt til 28 gram – nøtter om dagen hadde 21 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og 15 prosent lavere risiko for kreft. Risikoen for tidlig død var redusert med 22 prosent.

Litt var nok

Det var ikke store inntaket som skulle til før effekten slo inn. 15-20 gram nøtter om dagen var nok. Risikoen sank ikke noe særlig mer for de som spiste større mengder.

Stort sett gjaldt resultatene både peanøtter og trenøtter som valnøtter, cashewnøtter, pistasjnøtter, mandler, hasselnøtter og pekannøtter. Til og med inntak av peanøttsmør hang sammen med lavere risiko for sykdom og død.

Resultatene tydet imidlertid på at bare inntak av trenøtter hang sammen med lavere risiko for kreft.

Hva fører til hva?

Selv om befolkningsundersøkelser som denne kan vise at deler i kostholdet henger sammen med helse, kan de ikke si hva som fører til hva.

På den ene siden kan nøtter i seg selv redusere risikoen for sykdom. På den andre siden har forskning også vist at folk som spiser mye nøtter ofte har en sunnere livsstil. Var det livsstilen som helhet som ga effekten?

I mange studier har forskerne tatt hensyn til slike faktorer når de tolker resultatene, men det er umulig å utelukke at det kan finnes flere. I tillegg er det også knyttet andre typer usikkerhet til befolkningsstudier, for eksempel fordi folk feilrapporterer fra kostholdet sitt.

Likevel er det flere ting som taler for at nøttene i seg selv har en effekt.

Lurt å spise litt nøtter

Nøtter er for eksempel en god kilde til flerumettet fett, protein, fiber, vitamin E, magnesium, kalium og antioksidanter, stoffer som er kjent for å kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Det er også gjort eksperimenter hvor forskere har fått én gruppe mennesker til å spise nøtter mens en annen ikke gjør det. Så kan man sammenligne hva som skjer i kroppene deres.

Resultatene har vist at inntak av nøtter kan redusere nivået av blant annet kolesterol og triglyserider i blodet, skriver Aune i en e-post til forskning.no.

– Det er også noen studier som viser redusert insulinresistens og bedre blodårefunksjon, så en redusert risiko for hjertesykdom er sannsynlig, skriver han.

Vi vet mindre når det gjelder kreft, men noen dyrestudier viser at nøtter i kosten reduserer betennelse og skader på DNA i cellene, noe som kan være av betydning for forebygging av kreft.

I en leder i American Journal of Clinical Nutrition fra 2014 oppsummeres ståa som følger:

Vi vet ennå for lite til å si om det faktisk er nøttene som gir helseeffekten, men det er i hvert fall minst like sannsynlig at de gjør det som at de ikke gjør det. Dermed kan det være en god ide – for den som har råd og ikke er allergisk – å inkludere moderate mengder med nøtter i kosten.

Referanse

Dagfinn Aune, m. fl: Nut consumption and risk of cardiovascular disease, total cancer, all-cause and causespecific mortality: a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies, BMC Medicine, 2016. Doi: 10.1186/s12916-016-0730-3 Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.