Kunnskapen om hva det er som forårsaker brystkreft, og hvordan det kan forebygges, er mangelfull.

Selv om behandlingen er blitt bedre de siste 20 årene, er det anslått at om lag 1/3 av dem som blir rammet, også dør av sykdommen.

Metoder for å forebygge eller oppdage brystkreft tidlig kan derfor spare mange liv.

Mange faktorer

I dag brukes mammografiundersøkelser for å oppdage brystkreft så tidlig som mulig. Metoden har imidlertid sine svakheter.

Bare 85–90 prosent av svulstene oppdages ved mammografi, og hos yngre kvinner er det i det hele tatt svært vanskelig å oppdage svulster ved mammografi. Mammografier gir imidlertid mulighet til å bedømme brystvevets tetthet, såkalt mammografisk tetthet.

– Det vi vet, er at kvinner med høy mammografisk tetthet har økt risiko for å utvikle brystkreft, og at dette er en faktor som påvirkes både av arv, alder, hormonbruk og fedme, sier professor Giske Ursin.

Den mammografiske tetthet er ikke konstant hos den enkelte kvinne, men påvirkes av barnefødsler og overgangsalder. Den kan også reduseres ved å fjerne ovariene eller ved bruk av det hormonregulerende middelet tamoksifen.

– Muligens kan også kosthold eller kosttilskudd medføre reduksjon i tettheten, sier Ursin.

– Det vi ikke vet, er om en reduksjon i den mammografiske tettheten også reduserer risikoen for brystkreft hos alle kvinner, eller eventuelt bare hos noen.

Farlige hormoner?

Bruk av hormoner ved menopause ser ut til å øke den mammografiske tetthet ved start av hormonbehandling, men bare hos noen kvinner. I undersøkelser med preparater brukt i USA har kun omtrent en femtedel av kvinnene en økning.

– Vi vet at hormonbruk øker risikoen for brystkreft. Det vi ikke vet, er om det kun er kvinner som har en økning i mammografisk tetthet som har økt risiko for brystkreft dersom de bruker hormoner. Vi vet heller ikke hva som styrer denne økningen i tettheten, sier Ursin.

Hun tror en mulig forklaring kan være individuelle forskjeller både med hensyn til hormonproduksjon, og nedbryting av hormoner i kroppen.

Analyserer mammografidata

For å finne ut mer om den genetiske sammenheng mellom kvinnelige kjønnshormoner, postmenopausal hormontilskudd, mammografisk tetthet og brystkreft, analyserer Ursin data fra de norske mammografiundersøkelsene.

Mammografiundersøkelsene omfatter kvinner mellom 50 og 69 år, og Ursin henter flere ulike datasett fra disse undersøkelsene.

– Kvinner som ble innkalt til mammografiundersøkelse, ble samtidig invitert til å fylle ut et skjema med spørsmål om menopause, hormonbruk, fødsler og familiehistorie. I første omgang skal vi sammenholde svarene fra spørreskjemaene med data om mammografisk tetthet og spyttprøver (DNA) fra 3000 kvinner.

– Det vi håper å finne er sammenhenger som kan forklare hvorfor noen av disse kvinnene har høyere risiko for å få brystkreft enn andre, sier Ursin.

Målet med analysene er å forsøke å identifisere hvilke gener som styrer den mammografiske tettheten, og hvordan disse påvirkes av varierende hormonproduksjon.

– Menopause gir redusert mammografisk tetthet, mens hormonbehandling øker den. Spørsmålet er om en reduksjon i mammografisk tetthet også reduserer risikoen for å få brystkreft.

Kunnskap for forebygging

Skulle det vise seg at høy mammografisk tetthet er et viktig «forstadium» for brystkreft som kan reverseres eller forhindres, åpner det seg nye muligheter for forebyggende behandling.

– Vi tror dette prosjektet kan gi viktig kunnskap om hvordan risikoen ved hormonerstatning i overgangsalderen er fordelt blant kvinner. Det kan også gi beslutningsgrunnlag for eventuelle forsøk med forebyggende medikamentell behandling av kvinner med høy mammografisk tetthet, sier Ursin.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000-2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008-2010.