Malaria er en smittsom og livstruende infeksjonssykdom forårsaket av parasitter. Den blir overført gjennom myggstikk. Når en infisert mygg stikker et menneske, kommer parasittene inn i blodet.

Parasitten har utviklet motstandskraft mot medisiner og myggen mot insektmidler.

Minst én million mennesker dør hvert år av malaria, hvorav 75 prosent er afrikanske barn. Sprøyting med DDT har vært en omstridt strategi for å bekjempe myggene og dermed sjukdommen.

Nå satser Verdens Helseorganisasjon (WHO) på å integrere myggkontroll og plantevern. Bioforsk er engasjert for å utvikle disse tiltakene i Asia.

Hovedmålet er å redusere bruken av DDT og andre toksiske pesticider for å holde malariaen under kontroll. Å redusere malaria er et av FNs tusenårsmål.

DDT og malaria

Bruken av DDT har vært og er omstridt i kampen mot malaria. Helt siden det globale malariautrydningsprogrammet på 1950- og 60-tallet har WHO anbefalt bruken av DDT.

Programmet ble stanset i 1969, da det viste seg at malariamyggen hadde utviklet resistens.

DDT er et hormonforstyrrende stoff som hopes opp i næringskjeden, og kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr. Det ble forbudt i Norge og mange andre land på 1970-tallet og er nå helt forbudt i jordbruket. DDT er likevel tillatt for å bekjempe malaria.

Reduserer bruk

- Utfordringen blir å redusere bruken av DDT og andre pesticider uten å øke risikoen for malaria, miljøforurensing eller reduserte jordbruksavlinger. Her blir integrert plantevern med flere parallelle tiltak viktig, og det er på dette området Bioforsk sitter med kompetanse.

Det sier prosjektkoordinator Hans Overgaard i Bioforsk, som har lang erfaring av myggøkologi- og kontroll i Asia.

Bioforsk Plantehelse er engasjert av det norske utenriksdepartementet for å iverksette prosjektet i samarbeid med WHO og FN’s miljøprogram UNEP (United Nations Environment Programme).

Integrert plantevern

Ved integrert plantevern bruker en tiltak fra både økologisk og kjemisk plantevern. Her brukes kjemikalier kun når andre tiltak ikke har god nok effekt.

- Prinsippet er at kjemiske midler først tas i bruk når en terskel for angrep av skadegjørere er overskredet.

- Det er mange og kompliserte faktorer som virker inn, og for at brukeren skal finne disse nivåene har vi utviklet programmer som beregner når kjemisk plantevern er nødvendig, sier prosjektleder Ole Martin Eklo ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

Helseproblemer

I Asia driver mange bønder et intensivt jordbruk med høy bruk av sprøytemiddel. I områder hvor endemisk malaria og andre insektsoverførte sykdommer overlapper med et intensivt jordbruk, er insekticidresistens et stort problem.

Her bekjempes malariamygg med innendørs sprøyting. Både malaria og bønders kjemikaliebruk er dermed årsak til store helseproblemer.

- Sykdom og kjemikalieforgiftning forårsaker unødvendig menneskelig lidelse, redusert skolegang hos barn og nedsatt produktivitet, sier Hans Overgaard.

Likevel mener han DDT fortsatt vil være et viktig verktøy for å kontrollere malaria under særdeles vanskelige forhold. Men det bør ikke brukes alene, og kun i forhold til WHOs strenge regler, og eventuelle alternative metoder bør vurderes først.

DDT kan erstattes

I Mexico har en greid å fjerne all bruk av DDT og samtidig redusere antallet tilfeller av malaria.

Disse positive erfaringene har vært en pådriver for UNEP og WHO til å sette i gang liknende prosjekter i Sentral-Amerika, Afrika, Midtøsten, og nå altså i Asia.

Prosjektleder Ole Martin Eklo forteller at Bioforsk skal samarbeide med tre asiatiske land, nemlig Sri Lanka, Thailand og Vietnam. I tillegg skal WHO’s del av prosjektet gjennomføres i ytterligere sju andre asiatiske land.

Farmer Field Schools

Bioforsk sin rolle blir å demonstrere såkalte Integrated Pest and Vector Management, forkortet IPVM.

Det går ut på å bruke integrert bekjemping hvor kunnskapen spres til bøndene via egne “skoler”, kalt Farmer Field Schools. Dette opplegget har vært svært vellykket, og det finnes nå slike skoler i nærmere 80 u-land, som betjener millioner av bønder.

De nye Farmer Field Schools som skal utvikles i prosjektet, kommer ved siden av tiltak i selve jordbruket. Her vil en også lære bønder om malaria og mygg, og hvordan de selve kan forbedre sin helsesituasjon gjennom for eksempel mygglarvekontroll, bruk av myggnett, og raskt søke behandling.

Gjennom ett slikt opplegg prioriteres først mat og egen inntjening og deretter helse.