Det positive funnet kommer frem av Helsedirektoratets nylig publiserte rapport “Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen”.

Rapporten oppsummerer resultatene fra fjorårets landsdekkende undersøkelse, og baserer seg på svar fra 1375 styrere og 1100 pedagogiske ledere i private og offentlige barnehager.

Arbeidet bak rapporten er utført av forskergruppen til professor Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sunnere enn i 2005

Undersøkelsen inkluderte en kartlegging av mat- og drikketilbudet og organiseringen av måltider. Spørsmål knyttet til fysisk aktivitet og enkelte fagområder innenfor miljørettet helsevern ble også stilt.

Målet var å få mer kunnskap om det daglige mat- og måltidstilbudet, og hva som serveres ved markeringer og feiringer.

– Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Kvaliteten på mattilbudet er en viktig del av kvalitetsarbeidet i barnehagene.

– Det er derfor godt å se at undersøkelsen indikerer at mye er bra og at mattilbudet har blitt sunnere, sier Frost Andersen.

I 2005 gjennomførte forskerne en lignende undersøkelse. På bakgrunn av resultatene derfra, ble det blant annet påpekt at det var for lite tilbud av grønnsaker og grove brødvarer i barnehagene. Bruken av helmelk, samt tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer var også for høyt.

– 2011-undersøkelsen viser en klar forbedring innenfor alle disse områdene. I mine øyne er det mest gledelige funnet at barna nå blir tilbudt mer grønnsaker og grovt brød, sier Frost Andersen.

Hele 89 prosent av barnehagene oppga at de hadde tilbud om frukt og bær fem dager i uken, mens 36 prosent rapporterte at de serverte grønnsaker like ofte. Grove brød og rundstykker var det som oftest ble bakt i barnehagene.

Omkring 24 prosent av barnehagene bakte dette én gang i uken eller oftere.

Må øke det daglige tilbudet av grønnsaker

Til tross for generelt gode resultater håper Frost Andersen at man fortsetter å se forbedringer på en rekke områder. Hun ønsker at enda flere barnehager øker tilbudet av grove brødvarer, samt redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper.

Og selv om tilbudet av friske grønnsaker har blitt bedre enn i 2005, anses grønnsakstilbudet fortsatt som den største utfordringen.

– Grønnsakstilbudet er spesielt viktig fordi man har sett at et høyt inntak av grønnsaker gir en helsemessig gevinst. De fleste aldersgrupper spiser generelt for lite grønnsaker, sier Frost Andersen.

Hun mener at barnehagene har en unik mulighet til å påvirke barna i positiv retning.

– Forskning viser at matvaner ofte dannes tidlig. Derfor kan det være avgjørende at vi får mer grønnsaker inn i barnas kosthold mens de er små.

– Barnehagene kan med god kunnskap og godt tilbud bidra til at barna øker inntaket, og det uavhengig av foreldrenes kjøpekraft eller kunnskap om kosthold, sier Frost Andersen.

Barnehagen utgjør en unik læringsarena utenfor hjemmet og har dermed en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon.

– Et sunt mattilbud i barnehagen kan være spesielt viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav.

Færre søte feiringer

Bursdager er ofte synonymt med bløtkake og brus. Nesten halvparten av norske barnehager har markeringer og feiringer to til tre ganger per måned. Det er derfor viktig å være bevisst på mat- og drikkeutvalget også her.

Som regel er det barnehagen som har hovedansvaret for serveringen, selv om det også finnes ordninger der barnehagen og foreldrene deler ansvaret.

– Det er gledelig å se at markeringer og feiringer har fått en sunnere profil siden 2005! For eksempel var det en betydelig høyere andel av barnehagene som ofte spiste frukt ved slike anledninger i fjor sammenlignet med for syv år siden.

– 14 prosent av barnehagene serverte også ofte grønnsaker og dipp ved slike markeringer. Vann og melk er de vanligste alternativene for drikke, forteller Frost Andersen.

Men, selv om resultatene generelt sett er gode viser undersøkelsen at hele 31 prosent av barnehagene fortsatt ofte serverer is, kjeks, kaker, muffins og gele ved feiringer og markeringer. Frost Andersen ser gjerne at denne andelen reduseres.

– Det er helt ok at det serveres is, kjeks, kaker og lignende en gang i blant, men det trenger ikke å være det som oftest blir tilbudt ved disse anledningene.

Målrettet forankring gir resultater

Målrettet arbeid lønner seg. Blant barnehager som forankret arbeidet med rammene rundt måltidet i årsplan eller retningslinjer var det eksempelvis en betydelig høyere andel som serverte friske grønnsaker daglig, sammenlignet med de uten forankring.

Blant barnehagene med forankring var det også en signifikant lavere andel som serverte søt og næringsfattig mat enn blant de som ikke hadde det.

– Dette tilsier at det er viktig at barnehagene jobber kontinuerlig og målrettet med måltider og måltidsinnhold.

– Forankringen i årsplaner og lignende kan også gjøre arbeidet mindre sårbart og mindre avhengig av ildsjeler i personalet som brenner for sunn mat og fine rammer rundt måltidene, forklarer Frost Andersen før hun avslutter:

– Det er fortsatt mer å jobbe med, men våre siste forskningsresultater viser at vi så absolutt er på rett vei.

Referanse:

Rapport: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere (pdf), Helsedirektoratet, februar 2012